10 spørsmål og svar om NR, Jagland og iNyheter

Tirsdag publiserte nettstedet iNyheter alvorlige helseopplysninger om Thorbjørn Jagland, og hevdet at Norsk Redaktørforening og «utvalgte redaktører» hadde gjort en avtale med Jaglands advokat om at dette ikke skulle omtales. Dette falske narrativet har fått vid spredning og Redaktørforeningen har fått flere spørsmål de siste dagene. Her er svar på de viktigste av dem:

Eksisterer det en avtale eller «forståelse» mellom Redaktørforeningen, redaktører og Jaglands advokater om å la være å omtale at Jaglands helsetilstand?

Selvsagt ikke. Jaglands advokat har selv fortalt at han etter råd fra NR tok kontakt med noen redaktører og informerte dem om situasjonen. Redaktørforeningen jobber hver dag for den enkelte redaktørs frihet og uavhengighet, og vi ville aldri under noen omstendighet foreslå eller legge til rette for å samle redaktører til felles beslutninger om hva man skal eller ikke skal publisere. Hvis noen tar kontakt med oss i Norsk Redaktørforening, vil vi alltid råde dem til å gi denne typen informasjon direkte til relevante redaktører, og i noen tilfeller bidrar vi til å sette dem i kontakt med noen av våre medlemmer.

Driver Redaktørforeningen medierådgivning overfor advokater eller andre som måtte ta kontakt?

Nei. I publiseringene til iNyheter har det blitt utledet svært mye av ordet «råd» som det overhodet ikke er grunnlag for. Redaktørforeningen driver selvsagt ikke medierådgivning overfor eksterne aktører. Derimot kan vi gjerne, i situasjoner som ligner på denne, gi råd om å dele informasjon direkte med redaktører, slik det ser ut som advokaten til Jagland har gjort i dette tilfellet.

Hva er Redaktørforeningens rolle overfor norske redaktører?

Redaktørforeningen er en medlemsorganisasjon for redaktører. Vi jobber for frie og uavhengige medier, ytringsfrihet, åpenhet og gode rammevilkår for redaktørstyrte medier. Et av de viktigste formålene med foreningen er å bidra til at hver enkelt redaktør kan foreta frie og selvstendige valg.

Vi kan gi råd og være sparringspartnere for medlemmene våre når de selv ber om det. Vi holder også kurs, blant annet i redaktøransvar og presseetikk. Men vi har stor respekt for hver enkelt redaktørs ansvar og myndighet. Det er grunnlaget for alt vi gjør.

Noen ganger får vi henvendelser fra folk som vil at vi skal gripe inn overfor medier de mener har gjort feil. Det gjør vi selvsagt aldri. Vi henviser alltid videre til den redaktøren det gjelder.

Hvem bestemmer hva som publiseres i mediene?

Ansvarlig redaktør i det enkelte medium har ansvar for det som publiseres. Ansvaret er både juridisk og presseetisk. Men også journalister og underordnede redaktører kan bli holdt juridisk ansvarlig for det som publiseres. Større mediehus har ofte flere underordnede redaktører som har delegert myndighet. Det er viktig for å kunne gjøre gode nok vurderinger. Det sier seg selv at f.eks. NRKs kringkastingssjef ikke kan ha oversikt over alle saker NRK jobber med. Journalistene som lager sakene har selvfølgelig også innflytelse på det som publiseres. Men det er redaktøren som har siste ord.

Hvordan kan det ha seg at ingen medier skrev om Jaglands helsetilstand, når det er publisert så mye kritisk om ham fram til dette?

I saker med stor medieoppmerksomhet rundt enkeltpersoner, er det helt vanlig at medier kan få informasjon f.eks. om helsetilstand eller andre forhold det kan være viktig å kjenne til – enten det kommer fra advokater, familie, venner eller andre som står tett på. Dette går inn i de etiske vurderingene som gjøres i den enkelte redaksjon, og kan være vesentlig bakgrunnsinformasjon i mange sammenhenger – nettopp fordi mediene er forpliktet til å veie ulike hensyn mot hverandre. Det kan også være viktig å vite årsaken til at det er vanskelig å få svar på de spørsmålene mediene stiller.

Dette er journalistisk metode, ikke mystisk elitevirksomhet. Den profesjonelle journalistikken har et etisk rammeverk. Vær Varsom-plakaten pålegger oss å vise menneskelige hensyn, ikke minst overfor dem som blir utsatt for et massivt og kritisk søkelys.

Etter det siste slippet av dokumenter i Epstein-saken, har norske medier jobbet hardt med å lete i millioner av dokumenter etter norske forbindelser. Takket være redaktørstyrte medier og deres kilder, har det kommet fram flere kritikkverdige forhold som er bredt dekket. For Jaglands del har det ført til etterforskning, korrupsjonssiktelse og ransakelse av hans hjem. Dekningen er åpenbart belastende, men viktig for offentligheten. Jagland har hatt en rekke ansvarsfulle stillinger i og på vegne av Norge: Statsminister, utenriksminister, leder i Nobelkomiteen og i Europarådet.

Mange medier har åpenbart visst at Jagland var syk. Jobber man etter Vær Varsom-plakaten, slik ansvarlige medier har forpliktet seg til, må det gjøres særlige avveininger rundt personlige helseopplysninger. Det er ikke så overraskende at ingen skrev om dette, men det betyr ikke at det er noen felles «forståelse» eller «cover-up».

Redaktørforeningen sier at iNyheters påstander om avtale mellom redaktører, redaktørforeningen og Jaglands advokat er helt feil. Hvorfor kan dere ikke gi flere detaljer om saken?

Vi skulle gjerne gitt detaljer som ville opplyst saken og tilbakevist påstandene fra iNyheter. Men vi må i all vår rådgivning ta hensyn til våre medlemmer og deres kildekontakt. Dersom du hadde henvendt deg til oss eller til en redaksjon med spørsmål eller informasjon, så ville dette heller ikke blitt snakket om i offentligheten. I pressen er kildevernet hellig. Personer som henvender seg til journalister og redaktører med informasjon skal være trygge på at dette ikke blir tatt videre.

Hvorfor har NR reagert så kraftig på iNyheters publisering?

Fordi den både bryter med svært mange helt sentrale presseetiske prinsipper og fordi påstandene om samrøre mellom redaktører, Redaktørforeningen og advokaten ikke har rot i virkeligheten. Alle som vet mye om en sak og opplever at medier eller andre publiserer noe som er helt feil, vil jo reagere sterkt på det. Da Redaktørforeningen gjorde iNyheters journalist og redaktør oppmerksom på feilene, gjorde de ingenting for å rette opp dette. Tvert imot fortsatte de feilaktige opplysningene å være premiss både i spørsmålene til oss og videre saker. Da blir spørsmålene helt meningsløse. Vi har vært tydelige hele veien på at det iNyheter skriver ikke er sant.

Kommer Redaktørforeningen til å klage inn iNyheter for Pressens Faglige Utvalg?

INyheter kan ikke klages inn for Pressens Faglige Utvalg. For å kunne det må enten mediet være medlem av en utgiverorganisasjon (f eks Mediebedriftenes Landsforening, Fagpressen eller Landslaget for lokalaviser), eller redaktøren må være medlem av Norsk Redaktørforening. INyheter er ikke medlem av noen utgiverorganisasjon og redaktør Helge Lurås er ikke medlem av Norsk Redaktørforening.

Lurås søkte om medlemskap i Redaktørforeningen to ganger mens han var redaktør i Resett. Begge gangene vedtok styret i Redaktørforeningen å avslå søknaden hans. Her er informasjon om avslaget i 2018 , og her er informasjon om avslaget i 2020.

Kan Redaktørforeningen påvirke hvorvidt iNyheter får pressestøtte eller ikke?

Norsk Redaktørforening har ingen rolle når det gjelder tildeling av pressestøtte. Konkrete tildelinger er ikke noe vi har noen mening om, og vi har heller aldri tatt kontakt med Medietilsynet i saker når det gjelder konkret tildeling av pressestøtte.

Hva skal til for å bli medlem av Redaktørforeningen?

Medlemskriteriene i Norsk Redaktørforening går frem av § 3 i vedtektene.

Medlemskap gis til ansvarlige redaktører og andre redaksjonelle ledere. Redaktørarbeid må være søkerens hovedbeskjeftigelse. Både mediets eier og ansvarlig redaktør må ha forpliktet seg på Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Redaktørplakaten er en avtale som garanterer redaktørens frihet og uavhengighet, mens Vær Varsom-plakaten inneholder pressens etiske regler. Mediets formål må være fri og uavhengig produksjon og/eller publisering av nyheter. Mediet må rette seg mot og være tilgjengelig for allmennheten.

Det er styret i Norsk Redaktørforening som avgjør søknader om medlemskap. Styret har vedtatt egne retningslinjer for behandling av søknader om medlemskap. Her er det listet opp fast praksis for hvordan behandlingen skal skje.