Avansert research i undersøkende journalistikk

Rapport til Norsk Redaktørforenings Vederlagsfond

• Tildelt beløp: 20.000 kroner
• Studium: UJO 662 – Avansert research i undersøkende journalistikk
• Studieår: Våren 2025
• Søker: Torgeir Lorentzen, ansvarlig redaktør/daglig leder, Gjengangeren

Formålet med å søke støtte

Støtten ble søkt for å kunne delta på masteremnet Avansert research ved Senter for undersøkende journalistikk (UiB). Målet var å styrke egen og redaksjonens kompetanse i avanserte metoder for kildearbeid, personsøk, økonomisk analyse og metodebruk i undersøkende journalistikk. Emnet var spesielt relevant for en lokalavisredaktør fordi stadig mer av redaksjonens arbeid krever dypere research og evne til å komme inn i lukkede

miljøer.

Gjennomføring av studiet

Studiet var organisert som tre samlinger ved Media City Bergen med en kombinasjon av

forelesninger, workshops, gruppearbeid og hjemmeoppgave.

Blant foreleserne var:

Rolf Widerøe (VG) – kilder og metodikk i undersøkende arbeid

Ola Haram (VG) – personsøk og miljøkartlegging (workshop)

Kyrre Kjellevold (NRK) – økonomisk analyse og «røde flagg» i regnskap (workshop)

Tina Søreide (Konkurransetilsynet/NHH) – markedsmakt og konkurranseforhold

Birthe Marie Eriksen (advokat) – varslingens rolle og mekanismer

Jon Petter Rui (UiB) – økonomiske strømmer og hvitvaskingens veier

Emneansvarlig var Fredrik Bjerknes (PhD i undersøkende journalistikk, UiB), og eksamensformen var en individuell oppgave.

Min masteremneoppgave hadde tittelen: «Hvitvasking – et sort hull i norsk

lokaljournalistikk?»

Problemstilling:

Hvorfor får hvitvasking så lite dekning i norske lokalaviser?

Metode:

Kvantitativ analyse av 20.000+ artikler fra Vestfolds tre største lokalaviser i 2024

Kvalitative intervjuer med tre redaktører i de samme avisene

Hovedfunn:

Kun 20 artikler omtalte hvitvasking – under 0,1 % av totalproduksjonen.

De fleste sakene var referater fra rettssaker, ingen egne avsløringer.

Hovedårsaker til manglende dekning:

1. Manglende kompetanse og spesialisering (sterkest vektlagt av redaktørene)

2. Ressurs- og tidsbegrensninger i små redaksjoner

3. Strukturelle og kulturelle prioriteringer mot mer «klikkvennlig» innhold

4. I mindre grad: dilemmaet mellom lokalpatriotisme og kritisk journalistikk

Konklusjon:

Selv med vilje til å dekke komplekse temaer mangler lokalavisene strukturelle forutsetninger, særlig fagkunnskap og tid til fordypning. Kanskje kan vi snakke om en form for kunnskapsmessig utenforskap. Resultatet er at hvitvasking, som er et samfunnsproblem av stor betydning, i praksis er nesten fraværende i lokaljournalistikken.

Utbytte i min rolle som redaktør

• Faglig påfyll innen avanserte researchmetoder som kan brukes både i egne saker og i veiledning av journalister.
• Økt forståelse for hvordan man kan kombinere åpne kilder, økonomisk analyse og personsøk i praktisk journalistikk.
• Større bevissthet om strukturelle hindringer i lokalavisers arbeid med komplekse saker, og hva som må til for å bygge kompetanse over tid.
• Konkrete ideer til organisering av undersøkende prosjekter i små redaksjoner, inkludert hvordan man kan avsette tid og prioritere i en hektisk nyhetshverdag.

Hvordan støtten ble brukt

Støtten fra Vederlagsfondet gikk til å dekke deler av studieavgiften (kr. 30.000). Resten av kostnadene – inkludert semesteravgift, reise, kost og losji – ble finansiert gjennom støtte fra Amedias gravefond og bidrag fra Gjengangeren.

Oppsummering

Studiet har gitt verdifull kompetanse som er lett å ta i bruk i redaksjonens arbeid. Det har bidratt til både metodisk trygghet og strategisk forståelse for hvordan man kan drive mer undersøkende journalistikk på lokalnivå, til tross for begrensede ressurser. Oppgaven om hvitvasking synliggjør et klart forbedringspotensial i norsk lokalpresse, og danner et grunnlag for videre arbeid.