Blogger-dom gir lovendring
Etter Høyesteretts frifinnelse av bloggeren Eivind Berge i sommer, fremmer Justisdepartementet nå forslag om endringer i straffeloven.
Først publisert
Flertallet i Høyesteretts ankeutvalg konkluderte 3. august med at det ikke er grunnlag for å straffeforfølge bloggeren Eivind Berge, som har vært siktet og varetektsfengslet etter å ha fremsatt det som oppfattes som trusler mot politiet på sin private blogg på internett. Nordhordland tingrett avsa i første omgang en kjennelse om at Berge kunne varetekstfengsles. Han anket imidlertid til Gulating lagmannsrett som avsa kjennelse om at han skulle løslatses. Denne kjennelsen ble så anket til Høyesterett av påtalemyndigheten, en anke som Høyesteretts ankeutvalg forkastet. I likhet med Gulating lagmannsrett bygget flertallet i ankeutvalget sin konklusjon på at truslene ikke er fremsatt "offentlig", slik dette er definert i straffelovens § 7 og § 10. Lovbestemmelsene omtaler spesifikt kun trykt skrift, definert som "Skrift, Afbildning eller lignende, der mangfoldiggjøres ved Trykken eller paa anden kemisk eller mekanisk Maade." "Slik flertallet ser det, omfatter siktelsen handlinger som er klart straffverdige. Formålsbetraktninger tilsier at ytringer på internett likestilles med dem som fremsettes i trykt skrift, og det kan ikke være tvilsomt at lovgiver ønsker å ramme slike forhold. Straffbarheten må imidlertid følge av loven", skriver flertallet (dommerne Magnus Matningsdal og Per Erik Bergsjø) i sine bemerkninger. Ankeutvalgets mindretall (dommer Ragnhild Noer) mener lovens definisjon av trykt skrift er "såpass vidt formulert at bestemmelsen må sies å kunne omfatte den typen elektronisk massespredning av informasjon som denne saken gjelder." Her kan du lese kjennelsen fra Høyesteretts ankeutvalg og kjennelsen fra Gulating lagmannsrett.
Dersom den nye straffeloven - som ble vedtatt i 2005 - hadde vært trådt i kraft, så ville etter alle solemerker bloggeren blitt varetekstfengslet og kanskje også dømt. Men fordi politiet ikke har IKT-systemer som kan håndtere implenteringen av loven, så vet man ikke i dag når den gamle straffeloven får avløsning. Nå ønsker Justisdepartementet å foreta en begrenset lovendring, som formodentlig kan tre i kraft raskt. Endringen går ut på å forandre ordlyden i straffelovens §7, som definerer hva som skal til for at handlinger (og dermed ytringer) skal kunne sier å være "offentlige". I den gjeldende straffeloven refereres det spesifikt til "trykt skrift", mens departementets forslag sier blant annet at et budskap er offentlig når det "er fremsatt på en måte som gjør det egnet til å nå et større antall personer". Høringsfristen er 26. oktober.
Her kan du lese hele departementets forslag.