Det haster med moms-avklaring
- Det er positivt at regjeringen vil øke mediestøtten og at de vil prioritere tiltak til unge og lokale medier, men vi må få en løsning på moms-spørsmålet før den varslede utredningen av mediestøtten.

Sist oppdatert
Først publisert
- Spørsmålet knyttet til momsfritak på elektroniske nyhetsmedier og skatteetatens problematiske tellemetoder må avklares før en utredning av alle de mediepolitiske virkemidlene.
Det sier generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø om regjeringens forslag til statsbudsjett.
- Dersom moms-spørsmålet flyttes inn i den samlede utredningen av virkemidler, blir denne viktige saken nok en gang skjøvet ut i tid. Her har regjeringen allerede trenert spørsmålet i flere år, trass i at det er flertall på Stortinget for plattformnøytral nullmoms, sier Nybø.
Løser ikke den viktigste saken
Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til redaktørstyrte medier med til sammen 40 millioner kroner i 2027, til totalt 612 millioner kroner. 30 millioner kroner av økningen gjelder produksjonstilskuddet og 10 millioner kroner er i tilskuddsordningen for innovasjon og utvikling. Det er gode tiltak, mener Redaktørforeningen.
- Regjeringen beskriver den viktige rollen redaktørstyrte medier har i beredskapen, særlig når det gjelder å sikre befolkningens motstandskraft mot desinformasjon, på en god måte. De forstår hva som står på spill og de skjønner at vi i et langstrakt land som Norge trenger mediestøtte. Men det aller viktigste mediepolitiske virkemiddelet - prinsippet om å ikke skattlegge det frie ord - er ikke avklart. Det gir grunn til dyp bekymring, mener Nybø.
- Nå må vi sette vår lit til opposisjonen på Stortinget når det gjelder å få ryddet opp i moms-rotet.
Defensive fireårige signaler
Statsbudsjettet inneholder også forslag til fireårige styringssignaler for mediene.
- Mediepolitikken de neste fire årene kan få avgjørende betydning for medienes posisjon framover. Utviklingen innenfor kunstig intelligens og brukervaner kan komme til å endre medieøkonomien fundamentalt. Da trenger vi styringssignaler som tar dette innover seg og politikere som er beredt til å handle raskt hvis situasjonen tilsier det.
- Vi blir ikke beroliget av løftet om å følge med på utviklingen og foreslå justeringer, når det samtidig varsles at støtten kan reduseres. Da er ikke handlingsrommet slik det burde være i mediepolitikken, sier NRs generalsekretær.
- Det er et viktig signal at produksjonsstøtten økes med 30 millioner og at det kommer 10 millioner mer til tiltak for å nå et ungt publikum. Det er samtidig grunn til å minne om at produksjonsstøtteordningen ikke er rettighetsbasert, men en pott som skal fordeles på flere enn før.
Vil jobbe for bedre avisdistribusjon
Det er satt av til sammen 249 millioner til kjøp av avisdistribusjon i deler av landet der det ikke eksisterer kommersielle avisbudnett. Kontraktene med Posten og Aktiv Norgesdistribusjon gjelder til 30. juni 2027. Kontrakten med Posten om avisdistribusjon på tre ukedager kan forlenges med inntil to halvår. Kontrakten med Aktiv Norgesdistribusjon om lørdagsdistribusjon forlenges ikke.
I likhet med de andre medieorganisasjonene mener NR det er svært uheldig at regjeringen fra sommeren 2027 vil redusere avisdistribusjonen til tre dager i uka i områder uten kommersielle avisbudnett.
- Dagens ordning fungerer godt og bør videreføres. Utgangspunktet må være at alle skal kunne få papiravisen på utgivelsesdagen, uansett hvor i landet man bor. Dette er en viktig del av regjeringens demokratipolitikk, mener Reidun Kjelling Nybø.
Øvrige forslag:
- NRK får 8,01 milliarder kroner. Det tilsvarer dagens nivå med prisjustering, ifølge forslaget. Ifølge de fireårige styringssignalene kan støtten til NRK avkortes med inntil 0,4 prosent årlig.
- Institutt for journalistikk får fortsatt en statsstøtte på drøyt 8 millioner kroner - på samme nivå som i år
- Landslaget for lokalaviser får i år et tilskudd på 3 mill kroner over statsbudsjettet. I 2027 foreslås det et tilskudd på 3,09 mill.
- Tilskuddet til lokale lyd- og bildemedier er uendret og kun justert for pris- og lønnsjustering, til 25,6 mill kr i 2027.
- Tenk - Senter for kildebevissthet - som nylig ble stiftet, får en forventet bevilgning på drøyt 20 millioner kroner i budsjettforslaget.
- Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen fikk i år et tilskudd på 4,95 millioner kroner. I forslaget til statsbudsjett foreslås det en økning på drøyt 1 mill., til 6,095 millioner kroner.
- Medietilsynets forslag om minst tre redaksjonelle årsverk for alle medier som får produksjonstilskudd, skrotes.


