Det haster med moms-avklaring

- Spørsmålet knyttet til momsfritak på elektroniske nyhetsmedier og skatteetatens problematiske tellemetoder må avklares før en utredning av alle de mediepolitiske virkemidlene.

Det sier generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø om regjeringens forslag til statsbudsjett.

- Dersom moms-spørsmålet flyttes inn i den samlede utredningen av virkemidler, blir denne viktige saken nok en gang skjøvet ut i tid. Her har regjeringen allerede trenert spørsmålet i flere år, trass i at det er flertall på Stortinget for plattformnøytral nullmoms, sier Nybø.

Løser ikke den viktigste saken

Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til redaktørstyrte medier med til sammen 40 millioner kroner i 2027, til totalt 612 millioner kroner. 30 millioner kroner av økningen gjelder produksjonstilskuddet og 10 millioner kroner er i tilskuddsordningen for innovasjon og utvikling. Det er gode tiltak, mener Redaktørforeningen.

- Regjeringen beskriver den viktige rollen redaktørstyrte medier har i beredskapen, særlig når det gjelder å sikre befolkningens motstandskraft mot desinformasjon, på en god måte. De forstår hva som står på spill og de skjønner at vi i et langstrakt land som Norge trenger mediestøtte. Men det aller viktigste mediepolitiske virkemiddelet - prinsippet om å ikke skattlegge det frie ord - er ikke avklart. Det gir grunn til dyp bekymring, mener Nybø.

- Nå må vi sette vår lit til opposisjonen på Stortinget når det gjelder å få ryddet opp i moms-rotet.

Defensive fireårige signaler

Statsbudsjettet inneholder også forslag til fireårige styringssignaler for mediene.

- Mediepolitikken de neste fire årene kan få avgjørende betydning for medienes posisjon framover. Utviklingen innenfor kunstig intelligens og brukervaner kan komme til å endre medieøkonomien fundamentalt. Da trenger vi styringssignaler som tar dette innover seg og politikere som er beredt til å handle raskt hvis situasjonen tilsier det.

- Vi blir ikke beroliget av løftet om å følge med på utviklingen og foreslå justeringer, når det samtidig varsles at støtten kan reduseres. Da er ikke handlingsrommet slik det burde være i mediepolitikken, sier NRs generalsekretær.

- Det er et viktig signal at produksjonsstøtten økes med 30 millioner og at det kommer 10 millioner mer til tiltak for å nå et ungt publikum. Det er samtidig grunn til å minne om at produksjonsstøtteordningen ikke er rettighetsbasert, men en pott som skal fordeles på flere enn før.

Øvrige forslag:

• NRK får 8,01 milliarder kroner. Det tilsvarer dagens nivå med prisjustering, ifølge forslaget. Ifølge de fireårige styringssignalene kan støtten til NRK avkortes med inntil 0,4 prosent årlig.
• Institutt for journalistikk får fortsatt en statsstøtte på drøyt 8 millioner kroner - på samme nivå som i år
• Landslaget for lokalaviser får i år et tilskudd på 3 mill kroner over statsbudsjettet. I 2027 foreslås det et tilskudd på 3,09 mill.
• Tilskuddet til lokale lyd- og bildemedier er uendret og kun justert for pris- og lønnsjustering, til 25,6 mill kr i 2027.
• Tenk - Senter for kildebevissthet - som nylig ble stiftet, får en forventet bevilgning på drøyt 20 millioner kroner i budsjettforslaget.
• Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen fikk i år et tilskudd på 4,95 millioner kroner. I forslaget til statsbudsjett foreslås det en økning på drøyt 1 mill., til 6,095 millioner kroner.
• Medietilsynets forslag om minst tre redaksjonelle årsverk for alle medier som får produksjonstilskudd, skrotes.