Høyesterett forkastet Dagbladets anke i Schjenken-saken
Høyesterett slår fast at Dagbladets omtale av tidligere ambulansesjåfør Erik Schjenken var urimelig. Dagbladet må betale 200.000 kroner i oppreisning og drøyt en million i saksomkostninger.
Først publisert
Høyesteretts flertall kom til at faktapåstandene i det publiserte materialet både enkeltvis og samlet var vernet av ytringsfriheten. Når det gjaldt rasismepåstander i kommentarer og leder, delte Høyesterett seg i et flertall på fire dommere og et mindretall på en dommer. Flertallet kom til at beskyldningene ikke var vernet av Den europeiske menneskerettskonvensjonens bestemmelser om ytringsfrihet.
– Beskyldningene, som ble gjentatt flere ganger, sto ikke i forhold til de feilene som ble begått. Schjenken ble identifisert for en videre krets, og avisen handlet ikke i aktsom god tro når den i sine kommentarer og leder ikke tok noen form for forbehold om riktigheten av de anklagene som ble fremsatt, skriver førstvoterende dommer Kristin Normann i avgjørelsen.
Dommer Clement Endresen er kommet til motsatt konklusjon og argumenterer for at Dagbladet, i likhet med den øvrige del av pressen, hadde en rimelig systemkritikk i etterkant.
– I den utstrekning det er fremsatt påstander som det ikke er faktisk belegg for, hadde Dagbladet etter mitt skjønn et forsvarlig grunnlag for sine vurderinger. Ved avveiningen av pressefriheten og den enkeltes æresvern, er jeg da kommet til at ingen del av dekningen kan anses rettsstridig, skriver Endresen i sin konklusjon.
Her kan du laste ned hele dommen.
– Dette er en gledens dag. Erik Schjenken har vunnet 3-0 over Dagbladet og kan endelig si seg ferdig med denne saken, sier advokat Carl Bore til NTB.
Dagbladets ansvarlige redaktør, John Arne Markussen, mener dommen er beklagelig: - Dommen er vanskelig fordi det nå er et spørsmål om hvilke muligheter vi har i det norske samfunnet for å omtale hverdagsrasisme. En domfellelse som vi nå har vil ha en nedkjølende effekt på ytringsfriheten. Det har jeg sagt før, og det gjentar jeg, og jeg tror ikke det er akkurat dette Norge trenger i året for grunnlovsjubileet, sier Markussen til Dagbladet.