I Harry Potters fotspor - på jakt etter leselyst

"Harry Potter» er alltid svaret når litteraturvitere får spørsmål om en bok som har skapt leselyst, eller forteller om en gyllen tid for barnelitteraturen. Jeg ville se på hvordan britene jobber med å skape interesse rundt den snart 30 år gamle trollmann-karakteren.

The National Year of Reading. Da jeg søkte stipendet visste jeg ikke at Storbritannia hadde lansert et nasjonalt leseår akkurat i år. Men den britiske regjeringen lanserte 2026 som The National Year of Reading for å møte sine egne utfordringer med å få barn til å lese. Initiativet er satt i gang for å motvirke stadig synkende leselyst blant voksne og barn. 50 prosent av alle voksne i Storbritannia sier at de aldri leser, og leselysten blant barn og unge er på sitt laveste på 20 år, skriver The Guardian.

Jeg tenkte at det var mye å lære av britenes tilnærming, og begynte derfor å se på hvordan leseåret skulle arrangeres.

Før avreise til London forsøkte jeg å ta kontakt med informasjonsavdelingen til The National Year of Reading, med leseorganisasjoner, det lokale tidsskriftet for bokbransjen i Storbritannia «The Bookseller», samt flere forlag – men jeg fikk ingen svar.

Skaper leselyst. Jeg synes dette var merkelig, men dro likevel på studietur for å undersøke kampanjen derfra, og samtidig gjøre som beskrevet i stipendsøknaden: Se på hvordan britene jobber med leselyst rundt det som fortsatt er den viktigste barnebokfiguren gjennom tidene, Harry Potter.

I tillegg til å se på hva som skaper leselyst, ville jeg se på hvordan industrien rundt Harry Potter – med utallige «spin off»-bøker og -produkter – påvirker motivasjonen til å lese bøkene. At industrien rundt skaper leselyst, ble virkelig bekreftet under besøket. Veldig mange barnefamilier jeg møtte i London skulle dra innom en Potter-attraksjon. Og flere av barna jeg snakket med, mente at filmene hadde gitt dem lyst til å lese.

Les min reportasje derfra her: https://bok365.no/artikkel/a-besoke-bokunivers-kan-skape-leselyst/

Vanskelig å få svar. Bibliotekarer og bokhandlere jeg snakket med fortalte også om fortsatt stor interesse for Harry Potter, selv etter at det har vært flere kontroverser rundt forfatter J. K. Rowling.

Det jeg derimot ikke var så forberedt på var hvor vanskelig det var å få folk i tale om The National Year of Reading. Jeg fikk ingen svar på mine henvendelser til organisasjonen bak kampanjen, hverken før eller etter at jeg hadde besøkt London. Jeg har også kontaktet den engelske leseorganisasjonen Booktrust om dette, uten å få svar.

I London snakket jeg med både en lærer og flere bokhandlere som ikke hadde hørt om leseåret. Det hadde heller ikke de to i informasjonsskranken på The British Library. En bibliotekar ved et folkebibliotek jeg besøkte innrømmet at det dessverre ikke var så stor oppmerksomhet rundt dette leseåret.

Roste norske barnebøker. Jeg synes dette var så merkelig at jeg forsøkte litt mer, og kontaktet blant annet bokjournalist Christian House som skriver for The Guardian og Financial Times.

Han visste ikke om det nasjonale bokåret før jeg tok kontakt. Men roste på sin side norske barnebøker og Norges deltagelse under barnebokmessen i Bologna i år. Om britenes leseår skriver han:

I can’t speak to the efficacy of the National Year of Reading scheme - however, I think while it is well meant it seems disingenuous politically and culturally. Books have been devalued both in schools and culture at large in Britain and new technology has been promoted and funded over them. As Norway has discovered with the wholesale rollout of iPads in schools, illiteracy soon follows. The acceptance of AI by governmental departments, without any public debate, is further evidence that books and what they represent - ie. Fact checked, rigorous and quality controlled - is no longer valued by policy makers. In addition, Britain’s library service has been decimated in a generation. So, in this landscape, a token “National Year of Reading" feels like giving a sunhat to a person about to walk across the Sahara.

Stjeler oppmerksomheten. Så ja, jeg er veldig glad for muligheten til å få stipend fra Norsk Redaktørforening. Jeg ville undersøke barns leselyst i en tid der meldinger og videoer i sosiale medier stjeler oppmerksomheten og farene med kunstig intelligens lusker i bakgrunnen. I Norge har bokbransjen og politikerne begynt å snakke sammen om viktigheten av leseferdigheter for at vi skal kunne forstå samfunnet, bli gode samfunnsborgere og delta i samfunnsdebatten.

Etter å ha besøkt London på jakt etter deres arbeid med leselyst, har jeg forstått at Norge gjør en del for å møte denne problematikken. Regjeringen lanserte en leselyststrategi for barn i 2024, de har satt ned en lesekommisjon og jobber nå med å lage en lesestrategi rettet mot voksne.

Det er også stor bevissthet rundt leselystarbeidet i bokbransjen. Her vil jeg tørre å påstå, etter min noe begrensede studietur, at vi ligger flere skritt foran Storbritannia.

Litterære univers. I Norge har vi også begynt å se viktigheten av opplevelser knyttet til litterære univers, og Dyreparken i Kristiansand samarbeider nå med Cappelen Damm om å skape leselyst rundt Torbjørn Egners verk – ikke ulikt hvordan attraksjonene i London setter Harry Potter på interessekartet til barn.

Jeg hadde med meg min 8 år gamle datter på turen til London for å se om hun ble mer opptatt av Harry Potter etter hjemreise. Også den teorien ble bekreftet. Vi hadde lest de første to bøkene før avreise, men interessen stoppet opp fordi bøkene er lange, og foreløpig kanskje litt for skumle. Men etter å ha besøkt attraksjonene i London er hun blitt skikkelig fan av serien og vil lese bøkene hver kveld (vi har nå lest fem). Hun har også turt å se alle filmene, mens det ikke var interesse for dette tidligere.

Inspirert. Jeg tror derfor på det professor i nordisk litteratur ved Oslo Met, Åse Marie Ommundsen, uttaler i min reportasje fra turen, at opplevelser rundt litterære univers kan gi leselyst. Turen på jakt etter leselyst har allerede ført til tre saker/reportasjer om tematikken, og har gitt meg masse inspirasjon til å skrive mer om leselyst som tema.

Tusen takk for muligheten til å få stipend for dette!