IRE 2025: Pressefrihet, løgndetektorer, AI, Breaking og mental helse

Som Breaking-sjef i Nettavisen var målet mitt å hente inspirasjon til hvordan vi kan utvikle vår breakingjournalistikk, forstå bruken av kunstig intelligens i amerikanske redaksjoner, og få innsikt i arbeidsforholdene til journalister i USA akkurat nå.

Pressefrihet og løgndetektorer: Et hovedtema på konferansen var hvordan pressefriheten i USA er under økende press – ikke minst i møte med etterretningstjenestene. Flere journalister fortalte om metodisk arbeid for å få informasjon fra ansatte i FBI og CIA om Donald Trump og hans administrasjon. Samtidig rapporterte de om stadig vanskeligere arbeidsvilkår.

Et særlig alvorlig trekk er bruken av løgndetektortester – et verktøy som brukes på statsansatte for å avdekke kontakt med pressen. Resultatet er at mange potensielle kilder kvier seg for å snakke med journalister.

En journalist fortalte at han har begynt å bruke tidligere ansatte i etterretningstjenesten som mellomledd. De formidler kontakt til nåværende ansatte, slik at sistnevnte – om de må ta en test – med god samvittighet kan si at de aldri har snakket direkte med en journalist.

Det som skremmer mest, er at denne praksisen ser ut til å bli akseptert som en del av hverdagen – i hvert fall på kort sikt.

👉 Les min kommentar i Nettavisen her

Les mer her: https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/logndetektorer-frykt-og-kildejakt-pressefriheten-i-usa-er-under-angrep/o/5-95-2503922

Kunstig intelligens (KI) i redaksjonene: Som i Norge, er bruken av KI i journalistikken økende også i USA. Flere foredrag fokuserte på både mulighetene og begrensningene. Jeg fikk mange gode tips om hva vi bør være bevisste på fremover.

En presentasjon fra Trusting News var særlig nyttig. Den kartla hva publikum faktisk ønsker å vite om journalisters bruk av KI:

Hovedfunn:

• 94 % mener journalister bør opplyse når AI er brukt – spesielt til tekstforfatting, bildeproduksjon og dataanalyse.
  
• Folk vil vite hva AI ble brukt til, hvordan, hvorfor, og om mennesker kvalitetssikret før publisering.
  
• Spesifikke forklaringer skaper mer tillit enn generelle merknader.
  
• Publikum er mest komfortable med AI brukt til transkribering, grammatikk og oversettelser, og mest skeptiske til AI-genererte artikler uten menneskelig gjennomgang.
  
• 80 % mener redaksjoner bør tilby forklarende innhold og veiledning om AI-bruk i journalistikken.
  
  

Anbefalinger for redaksjoner:

• Vær gjennomsiktig – bruk forklarende maler for å vise tydelig hva slags AI som er brukt og hvilken kontroll som er gjort.
  
• Inviter publikum til dialog – bruk spørreundersøkelser og intervjuer for å avdekke bekymringer.
  
• Lær opp publikum – tilby Q&A, workshops og forklarende artikler for å bygge AI-kompetanse.
  
• Vis hvordan AI faktisk styrker journalistikken – enten ved tempo, dybde eller kontekst.
  

📊 Se hele presentasjonen her

Et av de mest inspirerende foredragene kom fra Stephen Stock, en prisbelønt TV-journalist med over 40 års erfaring innen undersøkende journalistikk.

Han utfordret tradisjonelle nyhetsrutiner og fremhevet viktigheten av å senke tempoet i breaking news-dekningen:

• Unngå hastverk og overfladisk rapportering
• Still spørsmål og gi kontekst
• Fokuser på hva publikum faktisk trenger
• Bevar kritisk tenkning og journalistisk integritet

🧠 Last ned tipsheftet her

Verktøykasse for breakingjournalister: Jeg deler også denne ressurslisten som gir rask tilgang til offisielle kilder, data og støtteverktøy – spesielt nyttig for dekning av akutte hendelser som masseskytinger og våpenrelatert vold i USA.

Innhold:

• FBI- og CDC-rapporter
• Statistikk og data fra Bureau of Justice og ATF
• Informasjon om våpenlovgivning og masseskytinger
• Journalistiske verktøy og akademisk forskning

Dokumentet er strukturert som en "verktøykasse" som gir rask tilgang til kontekstuell og etterrettelig informasjon under tidspress.

Last ned her: https://www.stephenstock.tv/_files/ugd/fe8575_f077533e1ad442978e12f09e33a4a6a5.pdf

Stressmestring og psykisk helse: Et sterkt inntrykk gjorde også et seminar om mental helse i redaksjonene. Der ble det tydeliggjort hvor viktig det er å:

• Lytte til kroppens signaler
• Sette grenser
• Søke støtte og terapi ved behov
• Ha egne mentale sjekkpunkter
• Finne aktiviteter som gir glede og distanse til jobben

Ledere har et spesielt ansvar: De må gå foran, snakke åpent om belastninger og legge til rette for et trygt, fleksibelt og inkluderende arbeidsmiljø. Å dele erfaringer med hets og press internt er med på å bygge forståelse og solidaritet i redaksjonen

Hovedlærdommer: IRE 2025 ga et brutalt ærlig, men også inspirerende innblikk i hvordan undersøkende journalistikk lever – og kjemper – under press. Jeg reiser hjem med ny innsikt i både teknologi, etikk og redaksjonell ledelse.

Og ikke minst: Verdien av å møte og snakke med journalistkolleger fra hele verden kan ikke overvurderes.