Kritiske til barnevern-forslag
Medieorganisasjonene er kritiske til deler av det forslaget til ny barnevernslov som Barne- og familiedepartementet har hatt ute på høring.
Først publisert
Høringsfristen gikk ut denne uken. Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening har avgitt en felles høringsuttalelse, hvor de tar til orde for endringer i taushetspliktbestemmelsene og regleverket for behandling i de såkalte fylkesnemndene. Utvalget som har utredet lovforslaget (NOU 2016:16) har forslått å videreføre dagens taushetspliktbestemmelser. Det reagerer medieorganisasjonene på. De skriver blant annet:
"Mange journalister som har bred erfaring på dette området, opplever ofte at taushetsplikten (mis)brukes til å beskytte seg selv eller kolleger, enten fordi de tror at loven kan tolkes så vidt, eller fordi de regner med at andre ikke kjenner lovens begrensninger. Dette er bakgrunnen for at vi mener at lovteksten bør presisere at taushetsplikten ikke skal brukes til vern av det offentlige selv eller deres ansatte.
Eksempelvis kan nevnes tilfeller der offentlig ansatte som intervjues, nektes av sine ledere å kritisere andre etater eller ledere i andre etater i en barnevernssak, med henvisning til taushetsplikten. Bestemmelser som skal skjerme sårbare mennesker misbrukes dermed til å hindre fri debatt, noe som aldri har vært lovgivers intensjon."
Medieorganisasjonene vil også stanse muligheten for at fylkesmenn eller departementet kan hindre foreldre i å gå ut med opplysninger de sitter inne med.
"Da utkast til ny barnevernslov ble fremlagt i mars 1992, skrev daværende Barne- og familiedepartementet dette i sine generelle merknader til det da identiske ledd i lovteksten i § 6-7: «Videre kan fylkesmannen eller departementet bestemme at opplysninger skal holdes skjult selv om barnets foreldre måtte ha samtykket i at de gjøres kjent.»
Denne feilaktige tolkningen står fortsatt ved lag, etter det vi kan forstå. Dette bør Barne- og likestillingsdepartementet ikke bare rette opp i kommende lovproposisjon til ny lov, men også klargjøre videre åpenhet i til erstatning for den gammelmodige og villedende teksten som ble formulert for over 30 år siden. "
Organisasjonene tar også til orde for å åpne fylkesnemndene i langt større grad enn i dag:
"Det er vår oppfatning at parten eller partenes rettigheter med hensyn til åpenhet i fylkesnemndas møter må styrkes vesentlig, slik at partens ønske skal være avgjørende i spørsmål om forhandlingene skal skje helt eller delvis for åpne dører. Vi foreslår derfor at andre ledd i utkastet § 101 utformes slik:
«Hvis partene begjærer det eller samtykker, skal møtet holdes helt eller delvis for åpne dører, med mindre fylkesnemnda finner at dette ikke bør skje av hensyn til barnets beste.»
Det er også vår oppfatning at det bør legges til rette for at også forhandlingene i fylkesnemnda kan refereres fra, når dette kan skje i betryggende former. Vi viser i den forbindelse til domstollovens system, med ulike regler for å regulere hvem som kan være tilstede under forhandlingene og med ulike begrensninger på hva som kan refereres, regelmessig fører til at journalister er til stede, også når dørene er lukket for publikum generelt. Det gjelder eksempelvis saker om seksuelle overgrep og familievold, og hvor man nøye følger de anvisninger som gis av retten med hensyn til hva som kan gjengis offentlig og på hvilke premisser – blant annet hva gjelder anonymisering. Vi kjenner knapt til at det har vært tilfeller hvor domstolene har funnet at disse premissene har blitt brutt av medienes representanter."