Kronikk: Urovekkende koran-uttalelser fra Sentrum og Solberg
Det danske lovforslaget mot koranbrenning er et stort og skremmende steg bort fra våre demokratiske verdier. At norske politikere nå forsøker å slå politisk mynt på saken i innvandrermiljøer, er urovekkende, skriver NRs generalsekretær i en kronikk.
Først publisert
Kronikken ble opprinnelig publisert i Vårt Land torsdag 7. september.
Her er teksten:
Den danske regjeringen har levd opp til det berømte sitatet fra Groucho Marx denne høsten: «Dette er mine prinsipper. Hvis du ikke liker dem, har jeg andre».
Lovforslaget som ble lagt frem 25. august, skal gjøre det straffbart å brenne koranen, bibelen eller toraen på offentlig sted. Lovbestemmelsen er begrunnet i hensynet til å «beskytte Danmarks forhold til fremmede magter og den danske stats interesser i forhold til udlandet.»
I praksis er den en ny blasfemiparagraf som danske myndigheter nå vil gjeninnføre, seks år etter at den ble avskaffet i Danmark. Det er alvorlig og skremmende hvis helt grunnleggende verdier i et liberalt demokrati lar seg innskrenke som følge av trusler om vold, terror og handelsboikott. Når autoritære regimer og deres meningsbærere ser at de kan true seg til innskrenking av våre viktigste friheter, vil ikke kravene om forbud stoppe ved koranbrenning.
Mens debatten har rast i både Sverige og Danmark, har det vært relativt rolig i Norge. De fleste instanser her i landet – inkludert den norske kirkes preses og en rekke andre religiøse ledere – har gitt uttrykk for at et lovforbud er en meget dårlig ide.
I dette bildet er det urovekkende å registrere enkeltpolitikeres forsøk på å slå politisk mynt på motstanden mot koranbrenning, særlig i innvandrermiljøer. Nylig avslørte VG at Høyres byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg tok til orde for å hindre brenning av koraner på kommunens eiendom under et valgmøte i en moské. I etterkant har Solberg beklaget uttalelsene og understreket at han ikke ønsker noe forbud mot koranbrenning på kommunal grunn. Partiet Sentrum har gjort motstand mot koranbrenning til sin hovedsak i valgkampen. De mener det er mulig å bruke den såkalte hatparagrafen i Straffeloven, paragraf 185 c, til å straffeforfølge koranbrenning. Og hvis dette ikke skjer, så må man, ifølge partileder Geir Lippestads uttalelser til Klassekampen forrige uke «se på et regelverk som tar inn over seg at vi har minoriteter som trenger vern i Norge.»
«Ytringsfrihetens skjønnhet ligger i dens evne til å berike samtalene, ikke å forgifte dem» skriver Sajid Mukhtar, ordførerkandidat for Partiet Sentrum i Drammen i et innlegg i Drammens Tidende. Men det er ikke de «skjønne» ytringene som trenger et sterkt og prinipielt vern. Det er i møte med politisk ukorrekte, ytterliggående, ufyselige, frastøtende og marginaliserte ytringer at prinsippene blir testet.
Retten til å kritisere, karikere og harselere med enhver person, profet, guddom, religiøst symbol og ethvert dogme, enhver ideologi og enhver representant for makt – det er selve kjernen i ytringsfriheten – både dens begrunnelse og dens utøvelse. Det gjelder også om ytringen er usaklig, usmakelig, og også oppleves som krenkende for dem som holder de samme maktsymbolene for hellige.
Vi må forlate ideen om at religioner, ideologier, symboler, guder, skrifter og andre elementer knyttet til religionsutøvelse kan la seg «krenke». Krenkelser er forbeholdt mennesker. Som VGs politiske redaktør Hanne Skartveit skrev etter foredraget til Charlie Hebdo-redaktør Gérard Biard under Arendalsuka i august: Mennesker trenger beskyttelse. Gud kan passe på seg selv.
Debatten om koranbrenninger handler i stor grad om å stoppe Rasmus Paludan eller Stopp islamiseringen av Norge. Vi hadde neppe hatt en tilsvarende debatt om brenninger foretatt av andre – for eksempel iranske dissidenter eller personer som er utsatt for overgrep i islams navn Vi kan ikke ha prinsipper og lovverk som støtter de vi liker motivasjonen til og stopper dem vi avskyr.
Heldigvis finnes det historier som gir håp. Som dem Agderposten har fortalt om – om representanter fra moskeen i Arendal som ved flere anledninger har rykket ut for å beskytte ytringsfriheten til SIAN. Arendalsuka har vært en god treningsarena for unge muslimer, og all diskusjon om verdien av ytringsfrihet har fått følger. Vi er enige med Agderpostens redaktør Katrine Lia: Et bedre bilde på integrering finner du neppe.