Lav tillit til medier og journalister
En av tre nordmenn har liten eller ingen tillit til hvordan mediene setter søkelys på sin egen samfunnsrolle. Det viser den største undersøkelsen om ytringsfrihet som er gjennomført i Norge.
Først publisert
Forskerne i prosjektet «Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt» har kartlagt det norske folks erfaringer med ytringsfrihet, og undersøkelsen ble presentert onsdag. Her kan du laste ned hele undersøkelsen.
Høsten 2013 og våren 2014 gjennomførte prosjektet flere spørreundersøkelser om den norske befolkningens holdninger til – og erfaringer med – ytringsfrihet, både den etniske majoritets- og minoritetsbefolkningen. Også journalister, forfattere og billedkunstnere ble spurt om sitt syn på ytringsfrihetens vilkår.
Her er noen av hovedfunnene når det gjelder medier og yrtingsfrihet:
- Befolkningen har tillit til at mediene setter viktige saker på dagsorden, at de belyser en sak fra flere sider og lar ulike stemmer komme til orde.
- Folk som selv ytrer seg i mediene er mer tilbøyelige til å ha lav tillit til at mediene tilbyr en mangfoldig offentlig debatt og lar flere sikder komme til orde.
- Befolkningen har begrenset tillit til at mediene setter et kritisk søkelys på hvordan de selv fyller sin samfunnsrolle. 34 prosent har lav eller liten tillit til dette.
- Sju av ti mener at norske journalister lar seg påvirke av sitt politiske standpunkt.
- Halvparten mener at journalistene lar seg påvirke av eiernes økonomiske interesser.
- Befolkningen er delt i synes på om man bør tolerere andre meninger i nettavisen enn i papiravisen.
- 60 prosent er skeptisk til anonym nettdebatt. Flertallet er uenige i at nettdebattanter bør få ytre seg uten at innlegget blir godkjent i forkant.
Her er noen hovedfunn når det gjelder arbeidsliv og ytringsfrihet
- 26 prosent svarer at de i stor grad blir møtt med uvilje fra sjefen dersom de kommer med kritiske synspunkter om forhold på jobben.
- En tredjedel svarer at arbeidsavtalen deres begrenser mulighetene for å omtale arbeidsplassen offentlig. Tre av ti svarer at muligheten for å omtale alvorlige kritikkverdige forhold begrenses av overordnede.
- 64 prosent av de som har vært vitne til, avdekket eller observert kritikkverdige forhold det siste året, har varslet om dette. Halvparten svarte at varslingen hjalp. 15 prosent ble møtt med negative reaksjoner.
- Det er relativt stor aksept for å begrense ansattes muligheter til å besvare henvendelser fra mediene og å begrense ansattes mulighet til å bruke sosiale medier til å kritisere arbeidsplassen.
Her er kronikken «Ytringsfrihet – men ikke om jobben»(basert på hovedfunn fra undersøkelsen).
Les mer om undersøkelsen i Journalisten.