Lokalavis-opprør mot statsbudsjettet
Nei til kutt i pressestøtten, nei til avgift på det frie ord – bevar lokalavisene, bærebjelken i det lokale demokratiet, er hovedbudskapet til Asta Brimi, redaktør i lokalavisa Fjuken, Rolf Edmund Lund i Altaposten, Ståle Melhus i Fanaposten og over hundre andre avisredaktører.
Først publisert
På mediemangfold.no kan du se hvem som har signert oppropet og signere selv.
Tirsdag ble oppropet lansert. Initiativtakerne er sterkt kritisk til det foreslåtte statsbudsjettet, der regjeringen kutter 50 millioner i produksjonstilskuddet til norske aviser.
– Kutt i pressestøtte og innføring av moms på papiraviser kan bli skjebnesvangert for mediehus som nå jobber iherdig for å takle den digitale omstillingen. I en situasjon med betydelig inntektsfall på reklame, vil redusert pressestøtte bety færre hender og hoder til å løse det journalistiske samfunnsoppdraget. Det blir et demokratisk problem, sier Rolf Edmund Lund, redaktør i Altaposten.
Tall fra Mediebedriftenes Landsforening viser at 92 prosent av norske lokalpolitikere ser på lokalavisen som svært viktig eller viktig for at innbyggerne skal kunne holde seg orientert om lokalpolitikken. Samtidig mener lokalpolitikerne at lokalavisen er den viktigste mediekanalen for å kommunisere med innbyggerne.
– Dette er arenaen for den lokale debatten. Her får lag og foreningslivet vist seg fram, og for lokalavisa skal ingen sak være for liten, og heller ingen sak for stor. Et kutt i produksjonstilskuddet nå vil svekke denne gruppa av aviser, og mange steder i landet vil etter hvert miste lokalavisa si. Ingen god sak om en vil verne om lokaldemokratiet, sier Asta Brimi, redaktør i Fjuken.
I regjeringserklæringen skriver Høyre og Frp at «Mediepolitikken må derfor stimulere til nyskaping og innovasjon, samtidig som den frie pressens tradisjoner og grunnverdier ivaretas.» Redaktør i Fanaposten, Ståle Melhus ser imidlertid ikke at forslaget til statsbudsjett gjenspeiler intensjonen:
– Moms og kutt i støtten er ikke hjelp til omstilling for verken de store eller de små avisene. Man trenger ikke mindre penger for å drive innovasjon og omstilling, men mer, sier Melhus, som også peker på at staten ikke taper penger på å la papirmomsen være i fred, ettersom det er penger de ikke krever inn i utgangspunktet.
Mediebransjen er hardt presset økonomisk, og i mai kom det fram at over 1000 ansatte i norske mediehus risikerte å miste jobben i løpet av 2014.
– Et håndslag til en bransje i omstilling ville være å fjerne momsen på det digitale. Avisbransjen er i en av sine tøffeste tider, og støttekutt og innføring av moms vil legge stein til byrden. Jeg frykter at det er mange som ikke klarer å bære denne ekstra børen over kneiken. Da tenker jeg først og fremst på de minste avisene, hvor mange drives i dugnadsånd med små marginer. Disse avisene er viktige for lokaldemokratiet, ytringsfriheten og informasjonsformidling i sine nærmiljøer, sier Melhus.
Han får medhold av Rune Hetland, generalsekretær i Landslaget for lokalaviser: – Produksjonstilskuddet har vært en suksesshistorie når det gjelder lokalavisene. Siden 1990 er det startet over 100 lokalaviser her i landet, og de fleste har utvikla seg til viktige aviser i sine lokalsamfunn. Hver lokalavis får ikke så mange hundre tusen kroner i støtte, men dette er et såkorn som utløser utrolig mye. I disse dager vil et kutt i produksjonstilskuddet være særdeles skadelig.