Markerte pressefrihetens dag på Eidsvolls plass og i Hydroparken

– Først tok de journalistene. Etter det vet vi ikke hva som skjedde, sa Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund, i sin appell.

- Tyrkia har blitt et land hvor det å fortelle sannheten som journalist kan koste deg livet, sa den tyrkiske journalisten Mustafa Kuleli som deltok på arrangementet.

På arrangementet utenfor Stortinget lørdag formiddag var det appeller og innslag fra:

• 𝗠𝘂𝘀𝘁𝗮𝗳𝗮 𝗞𝘂𝗹𝗲𝗹𝗶 – tyrkisk journalist og visepresident i European Federation of Journalists (EFJ)
• 𝗠𝗮𝘀𝘂𝗱 𝗚𝗵𝗮𝗿𝗮𝗵𝗸𝗵𝗮𝗻𝗶 – stortingspresident
• 𝗠𝗼𝗵𝗮𝗺𝗺𝗲𝗱 𝗘𝗹𝘀𝘂𝘀𝗶 – rapper fra Gaza og fribymusiker i Stavanger
• K𝗮𝗱𝗮𝗳𝗶 𝗭𝗮𝗺𝗮𝗻 – journalist i TV 2, som selv har opplevd å bli fengslet for å gjøre jobben sin
• Elin Floberghagen - generalsekretær i Norsk Presseforbund.

Se opptak fra arrangementet her.

Bak arrangementet sto Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening, Fagpressen, Norsk PEN, International Press Institute Norge, Landslaget for lokalaviser og Norsk Lokalradioforbund.

Les kronikk fra presseorganisasjonene her. Den ble først publisert i VG

Elin Floberghagens appell:

«Velkommen til markeringen av Pressefrihetens dag! En markering som en rekke presse- og ytringsfrihetsorganisasjoner står bak. Det er Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening, Fagpressen, Norsk PEN, International Press Institute Norge, Landslaget for lokalaviser og Norsk Lokalradioforbund.
Mitt navn er Elin Floberghagen, og jeg er generalsekretær i Norsk Presseforbund.

Frihet og demokrati er uløselig knyttet til en fri presse. Dessverre er det ikke sånn verden ser ut. Både demokratiene og pressefriheten er på sterk tilbakegang.

I bare syv land i verden – alle i Nord-Europa, betegnes situasjonen for pressefriheten som god. Syv land. Det store flertallet av verdens befolkning har liten eller ingen tilgang til sannhetssøkende og uavhengig journalistikk fra redaktørstyrte medier. Det gir grobunn for fremvekst av autoritære regimer som ønsker å styre hva og hvem folk skal tro på – eller stemme på.

I krig og konflikt er journalistene ofte første mål. På Gaza-stripen er nær 200 journalister drept siden krigen startet. Mange av dem ble drept mens de forsøkte å dekke konflikten. Ingen utenlandske journalister får komme inn. Grensen er stengt.

I Russland er mediene i dag enten forbudt, blokkert eller erklært Foreign Agents. Alle medier som fortsatt eksisterer, er underlagt militær sensur. Utviklingen i verden går kraftig i feil vei, og har gjort det i mange år.
Derfor er det viktigere enn noen gang å markere 3. mai. Norge ligger på topp i pressefrihets-indeksen fra Reportere Uten Grenser.

Det er det mange grunner til, som at vi har:

Et mangfold av medier – lokalt og nasjonalt
Redaksjonell uavhengighet som både er og lov- og avtalefestet
Felles presseetisk standard – gjennom Vær Varsom-plakaten
Solid lovverk som hindrer sensur og statlig inngripen
Lover som skal sikre åpenhet og tilgang til offentlig informasjon.

Vi kan ikke ta noe av dette for gitt. Når vi ser hvor raskt man kan bygge ned demokratier nær oss, er det viktig at vi hele tiden forsvarer det fundamentet pressefriheten bygger på. For også her hjemme er det utfordringer:
Fallende inntekter svekker redaksjonene. Færre journalister skal dekke et stadig mer komplekst samfunn.
Tek-gigantene vokser voldsomt og tar store inntekter fra mediene.
De sosiale mediene er de unges førstevalg for informasjon.
Det er utfordringer som bekymrer oss som jobber i pressen, men det bør bekymre alle andre også. Demokratiet avhenger av en godt informert befolkning. For å sikre det, kreves det en robust og sannhetssøkende presse. Overalt.»

Stortingspresident Masud Gharahkhanis appell:

Kjære alle sammen,

Kjære venner,

Tidligere denne uka holdt jeg 1. mai-appell på torget i Drammen. Nå avslutter jeg uka med appellen her. To viktige merkedager for demokratiet og ytringsfriheten på kort tid.

Alt henger sammen med alt – det blir særlig viktig å huske på fordi vi lever i urolige tider. Men vi er ikke maktesløse. Vi er på vakt for demokratiet. Den vaktjobben – den har tatt oss hit i dag – til markeringen av pressefrihetens dag.

Pressefrihet. En utrolig viktig frihet å feire – å beskytte – og å kjempe for!

Pressefriheten er en grunnleggende verdi i et liberalt demokrati som vårt. For niende år på rad topper Norge indeksen som viser hvordan det står til med pressefriheten i verden. Best i verden på pressefrihet! Det er jeg stolt av.

Men det er ikke en grunn til å hvile.

Det er flere grunner til at vi skårer så høyt. Det er offentlighetsregler. Journalistenes tilgang til bygningen og folka bak meg her. [peke].

Det er hvor trygt det er å være journalist. Det er nemlig ingen selvfølge at det er trygt å være journalist. Mange steder rapporterer man med livet som innsats. I fjor mistet nesten 200 pressefolk livet i Palestina. Det gir et ekstra alvor over denne dagen. De var pressefrihetsforkjempere!

Samtidig melder Reportere uten grenser at pressefriheten er dalende i verden – og for første gang siden målingene startet er situasjonen på verdensbasis karakterisert som «vanskelig», ikke minst som følge av økonomisk press.

Mange redaksjoner rundt om i verden er lagt ned siste år – som følge av økonomi. Vi må beskytte mediene sine muligheter til å granske makta.

Dette er også en utfordring vi politikere må snakke om – også i verdens frieste land for pressen.

Pressefrihet innebærer retten – og muligheten – til å kritisere makta, for eksempel Stortinget, uten frykt for represalier. Uten å måtte bekymre seg for at noen har kontrollert eller sensurert noe på forhånd.

Det kan være ubehagelig, og det kan innimellom gjøre direkte vondt, å bli kritisert av nærgående journalister og mediehus. Når mediene jakter i flokk, kan det bli intenst.

Men et velfungerende demokrati trenger at makta granskes. Media avdekker feil og mangler, hindrer regelbrudd og at vi mister målene våre av syne. Makt som ikke ønsker å bli gransket er ikke pent. Det er farlig.

Vår Grunnlovsparagraf nummer 100 beskytter ytringsfriheten. Pressefriheten er en viktig del av ytringsfriheten. Det er vanskelig og omfattende å endre Grunnloven – og det akkurat slik det skal være.

Vi må alle være på vakt. Verne om våre verdier. Verne om pressefriheten.

Før gikk demokratier til grunne som følge av krig eller kupp. Nå er den vanligste måten å svekke et demokrati på, å gjøre det fra innsiden. Det som i utgangspunktet er demokratisk valgte ledere bygger sakte men sikkert ned demokratiske institusjoner som rettsvesen og domstoler.

Sivilsamfunnet og pressen får strammet inn sine vilkår. Vi ser flere eksempler på det internasjonalt.

I USA er det under 30 satiretegnere igjen. Ann Telnaes sa opp jobben sin i Washington Post i vår fordi en av hennes tegninger ble sensurerte.

Det er vårt felles ansvar å stå opp for den frie og uavhengige pressen. Uten den vil vi ikke lenger være det demokratiet vi er så stolte av.

Kjære alle sammen

I år markerer vi at det er 80 år siden slutten på andre verdenskrig.

I 1989 falt Berlinmuren etterfulgt av en enorm fremgang for velstand og demokratiet.

Men i 2025 står det ikke veldig bra med verden og demokratiet. Tilbakeslaget er enormt. Når det ikke står bra til med demokratiet står det dårlig til med pressefriheten.

Men i Norge:

Er vi på topp i demokrati, ytringsfrihet og pressefrihet.

Hvorfor?

Det handler om norske verdier.

Alternativet er fake news, polarisering og antidemokrati. Dit skal ikke vi i Norge.

La oss ta vare på norske verdier. Takk for den jobben dere gjør hver dag. Sammen skal vi ta vare på pressefriheten. I dag og alle andre dager.