Mediepolitikken må tilpasses en ny tid
- Forslaget til statsbudsjett inneholder flere gledelige tiltak, som støtte til et senter for kildebevissthet og økte bevilgninger til Samarbeidsdesken og IJ. Men vi er bekymret for den overordnede mediepolitikken. Mediepolitikken må tilpasses en tid med store og raske endringer, sier generalsekretær Reidun Kjelling Nybø.

Sist oppdatert
Først publisert
Onsdag la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett. Forslaget inneholder flere gledelige punkter. Senter for kildebevissthet får 20 millioner, IJ og Samarbeidsdesken får økte bevilgninger, og papirdistribusjonen sikres også neste år. Støtteordningene blir justert for pris- og lønnsvekst.
Det er også positivt at regjeringen vil bevilge 45 millioner til at Nasjonalbiblioteket kan inngå en avtale for å bruke aviser i trening av norske og samiske språkmodeller.
Regjeringen legger ikke opp til noen løsning på moms-floken. For tre år siden ble det plattformnøytrale momsfritaket overraskende endret slik at lyd og video falt ut av ordningen, noe som spesielt rammet TV 2, men også innovasjon i bransjen generelt.
Store og raske endringer krever en ambisiøs mediepolitikk
Selv om det er flere enkelttiltak å glede seg over i forslaget til budsjett, er Redaktørforeningen bekymret for den overordnede politikken på mediefeltet.
Seinere i høst kommer de fireårige styringssignalene i mediepolitikken. Det er helt avgjørende at regjeringen er ambisiøse og fremoverlente.
- De redaktørstyrte mediene har vært gjennom mange år med store inntektskutt. Reduserte annonseinntekter, endrede brukervaner, konkurranse fra internasjonale tek-selskaper og kunstig intelligens gjør at endringene skjer svært raskt. Da må vi også ha mediepolitiske verktøy som er tilpasset de nye utfordringene, sier generalsekretær Reidun Kjelling Nybø.
Myndighetene har de siste årene understreket medienes helt sentrale rolle som en del av totalberedskapen. Det må også synliggjøres i en framtidsrettet mediepolitikk, understreker hun.
Viktig at senteret ikke er et "presseinitiativ"
Et senter for kildebevissthet skal ha sitt utspring i sivilsamfunnet. NTNU, Forleggerforeningen, Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og Presseforbundet har gjort det klart at de i fellesskap kan gå inn som stiftere dersom senteret opprettes.
- Vi er stolte av å ha fått være med på initiativet rundt et senter for kildebevissthet fra starten og bidrar gjerne videre, men det er viktig å understreke at dette ikke er et presseinitiativ. Her går akademia og organisasjons-Norge sammen om etableringen av en uavhengig stiftelse. Det er viktig at denne typen arbeid skjer med utspring i sivilsamfunnet og ikke er et myndighetsorgan, sier generalsekretær Reidun Kjelling Nybø.
- Den viktigste medisinen mot feil- og desinformasjon er et levende mangfold av redaktørstyrte medier og at hver enkelt av oss skal være i stand til å navigere i informasjon som kommer fra ulike kilder. Derfor er dette senteret også en viktig sak for oss, fortsetter hun.