Ny veileder: Rette eller slette på nettet?
De siste årene har det vært en klar økning i henvendelser fra enkeltpersoner som ønsker å endre eller slette omtale av seg selv. Redaktørforeningens nye veileder går gjennom hva jussen og etikken sier om disse spørsmålene, og gir overordnede råd.
Sist oppdatert
Først publisert
Henvendelser til redaksjonene om endring eller sletting av gammelt innhold, kan være vanskelige å vurdere. Noen ganger handler det om at personer angrer på at de stilte opp, hva de sa eller gjorde. Det kan også handle om at det er omstendigheter i deres liv som gjør at omtalen oppleves som belastende eller ubehagelig. Rene personvernhensyn eller ønske om å redusere digitale spor er etter NRs erfaring en begrunnelse som blir brukt mer enn før.
Dette er noe annet enn henvendelser om rene feil. Rettelse av faktiske opplysninger som er feil, er en naturlig del av en løpende oppdatering og bør fremgå av en rettelogg eller disclaimer. I disse tilfellene stiller også Vær Varsom-plakaten krav om at mediene må reagere: «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.» (Vær Varsom-plakaten 4.13)
Så hvordan går man fram i saker som ikke handler om feil, men hvor noen som en gang har stilt opp eller blitt omtalt, ikke lenger ønsker at dette skal ligge ute? I veilederen får du god oversikt over både det juridiske og presseetiske, og får råd og sjekklister som du kan bruke i konkrete vurderinger.
NRs TRE VIKTIGSTE RÅD OM RETTING OG SLETTING PÅ NETT:
- Sletting eller endring av digitalt innhold er i praksis omskrivning av historien. Terskelen for dette bør være høy, så lenge det ikke dreier seg om retting av faktiske feil.
- Sletting eller endringer av nett er en redaktørbeslutning.
- Avindeksering vil ofte tilfredsstille ønsker/behov hos den det gjelder og er et begrenset inngrep.
