Rapport fra Breakwater Festival 2026
Den første Breakwater-festivalen samlet rundt 400 deltakere i Gdansk for å dele erfaringer med å dekke Russlands krig mot Ukraina, avsløre desinformasjon og drive uavhengig journalistikk under press. NRK-redaktør Robin Mortensen og to kolleger reiste hjem med nye kontakter og ideer til journalistiske samarbeid på tvers av landegrensene.

Skrevet avRobin Mortensen
redaktør, undersøkende journalistikk, NRK
Sist oppdatert
Først publisert
Under historiske rammer i det europeiske solidaritetssenteret i Gdansk i Polen ble tidenes første Breakwater Festival arrangert 24. til 27. september 2026. Den internasjonale journalistkonferansen foregikk på samme sted hvor den polske fagforeningsbevegelsen oppsto på 1980-tallet. Med fredsprisvinner Lech Walesa i spissen førte bevegelsen til kommunismens fall i Polen og etter hvert hele Sentral- og Øst-Europa.
Dagens situasjon med Russlands krigføring i Ukraina viser at demokratiske verdier og ytringsfrihet igjen er under press i Europa, noe som gjør Breakwater-festivalen både aktuell og relevant.
Journalistkonferansen samlet rundt 400 deltakere fra Norden, Polen, Baltikum og Sentral- og Øst-Europa. I tillegg deltok flere russiske eksiljournalister.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa utgjorde konferansens bakteppe, og journalistikk på Russland, desinfo og hybrid krigføring dominerte mye av programmet. Det å høre om og la seg inspirere av journalister fra helt andre land, med helt andre erfaringer og perspektiver, var både nyttig og inspirerende.
I tillegg til at journalister presenterte journalistiske prosjekter, var det også mulig å fordype seg i sesjoner om OSINT, satellittanalyse, datajournalistikk, verifisering, KI-verktøy og historiefortelling. Sikkerhet for journalister var også et tema, og det ble arrangert flere panelsamtaler om vilkårene for fri og uavhengig journalistikk.
Selv om redaktørstyrte medier i Norge er i en bedre situasjon enn mange andre land akkurat nå, tydeliggjør konferansen behovet for grenseoverskridende samarbeid på de store samfunnsmessige utfordringene i vår tid. Med direkte tilgang til eksil- og østeuropeiske aktører har Breakwater-festivalen stor verdi for norske journalister og redaktører.
Blant sesjonene var møtet med den russiske dokumentarfilmskaperen Anna Artemeva. Hun har kommet tett på russiske frivillige i Murmansk-regionen som graver opp levninger fra både russiske og tyske soldater etterlatt på slagmarken etter andre verdenskrig. Hovedpersonen i den foreløpig upubliserte dokumentarfilmen har selv mistet en sønn i Ukraina-krigen, og filmen gir et unikt innblikk i hvordan russere ser på dagens krig. Siden tilgangen på å reise til Russland for norske og europeiske journalister er svært begrenset, ga filmen større forståelse for dagens situasjon.
Til å være første gang konferansen ble arrangert, bød programmet på en imponerende bred meny og mange parallellsesjoner. I tillegg til trusselen fra Russland, fantes det også flere sesjoner om klima, teknologi og økonomi.
Sarunas Cerniauskas fra avisa Siena fortalte om da statsministeren i Litauen måtte trekke seg på bakgrunn av en rekke skandaler som mediene i Litauen gravde fram om hans tvilsomme forbindelser og økonomiske aktiviteter. Det journalistiske arbeidet førte til angrep på pressefriheten i landet, som igjen endte i store demonstrasjoner mot landets ledende politikere.
Det gikk også an å høre om journalistiske prosjekter langt unna sikkerhetspolitikk og krig.
Den tsjekkiske journalisten Apolena Rychlíková og slovakiske Kristina Böhmer avslørte hvordan tvilsomme agenter og modellbyråer utnytter kvinner som selger innhold på OnlyFans.
Fra Finland fortalte Johanna Vehkoo fra Yle om hvordan kvinner utsettes for seksuelle deepfakes. Ny teknologi gir stadig bedre muligheter for å lage falskt pornografisk innhold og bedrive hevnporno.
En stor verdi av konferansen er å møte nye bekjentskaper mellom sesjonene og på kveldsarrangementene. Jeg deltok sammen med to av journalistene i min redaksjon, og vi kom hjem med mange nye bekjentskaper og mulige nye journalistiske samarbeidsprosjekter.
Å holde en slik konferanse i Gdansk ga gode erfaringer. Det er en nydelig by, og det er lett å reise dit fra flere flyplasser i Norge. Flytiden er bare en drøy time fra Oslo, og fra flyplassen i Gdansk er det bare en halv times kjøretur til sentrum. Selve solidaritetssenteret ligger en 15-20 minutters gåtur fra gamlebyen.
Prisnivået er rimelig, særlig for mat og drikke. Flere valgte å leie leiligheter sammen med andre. Selv bodde jeg på det anbefalte hotellet Montownia rett ved konferansen. Det ligger i det gamle verftsområdet i byen, som er under forvandling til leiligheter, hoteller, barer og restauranter. Hotellet var nytt og moderne, og kostet ikke mer enn et standard hotell i Norge.
Du fikk servert lunsj på konferansen, mens kveldsarrangementene tilbød småretter. Lørdagskvelden ble arrangert i en gammel kirke i gamlebyen med mingling og DJ.
Konferansen er arrangert av Fundacja Reporterów, en polsk stiftelse for uavhengig journalistikk. Viktige samarbeidspartnere er Journalismfund Europe og Europeisk solidaritetssenter (ECS) i Gdansk. Blant medstifterne finner vi den norske journalisten Amund Trellevik, og fra Norge er konferansen støttet av Fritt Ord, Utsyn, Norsk Journalistlag, SUJO, Pen Norway og den norske ambassaden i Polen.
For norske journalister og redaktører som ønsker å fordype seg i de store spørsmålene for Europa i vår tid er konferansen varmt å anbefale.


