Rapport om redaktørrollen og ledermodeller
Redaktører i mindre konserner og frittstående mediebedrifter mener de har større innflytelse på egne rammevilkår enn redaktørene i de store mediekonsernene. Det er en av hovedkonklusjonene i en rapport om styringsmodeller i norske mediebedrifter, utarbeidet for Norsk Redaktørforening.
Først publisert
Undersøkelsen er gjennomført av medieforsker Jens Barland på vegne av Norsk Redaktørforening. Til sammen 139 ansvarlige redaktører har svart på undersøkelsen. I tillegg har 11 ansvarlige redaktører blitt enten dybdeintervjuet eller deltatt i referansegruppen for undersøkelsen.
Jens Barland er medieforsker ved NTNU og starter straks i ny jobb ved Høyskolen Kristiania.
Rapporten blir presentert og debattert på Medieleder 2019, Mediebedriftenes Landsforening og Norsk Redaktørforenings felles konferanse, i Bergen i dag. Følg livesending og se opptak her
Her kan du lese hele rapporten
Noen av hovedfunnene i undersøkelsen:
Opprinnelig var redaktøren toppleder i en uavhengig bedrift. Nå vokser det frem et mangfold av ulike modeller for å organisere ansvarlig redaktør, og rapporten beskriver 12 slike.
I de store konsernene kan det være stor avstand, inntil fire ledd, fra ansvarlig redaktør og opp til dem som reelt sett bestemmer rammebetingelsene (utover det markedet bestemmer).
Det økonomiske topplederansvaret kan oppleves som begrenset når for eksempel to tredjedeler av totale kostnader blir fastsatt av konsernet.
Redaktører vil være mer enn journalistiske ledere. De ønsker å være involvert i teknologi og kommersiell utvikling. Dette gir dem helhetlig innsikt og en topplederrolle hvor de kan møte de utfordringene som er viktigst for å sikre journalistikken i fremtiden.
Selskapenes styrer er den viktigste arena for innflytelse og dialog, ved siden av en nær og hyppig kontakt med styreleder eller overordnet leder. I de store konsernene og i magasinforlagene er dessuten businessreview-møtene en viktig arena.
Drøyt to tredeler av redaktørene mener de har god eller svært god innflytelse over egne rammevilkår. Aller best oppgis den å være blant de redaktørene som jobber i frittstående mediehus og i små konserner. I de store konsernene og i Fagpressen oppleves innflytelsen noe lavere. Redaktører i 50-årsalderen opplever å ha noe bedre innflytelse enn de eldste og yngste.
Redaktørene opplever at eiere eller ledere høyere i systemet er lydhøre for deres synspunkter. Også her er opplevelsen noe bedre i frittstående mediehus og i små konserner enn hos de store og i Fagpressen.
Redaktører i 50-årsalderen opplever best gjennomslag, mens det ikke gis uttrykk for forskjeller mellom kjønnene.
KontaktpersonerJens Barland, medieforsker tlf 901 69580 jens.barland@ntnu.noArne Jensen, generalsekretær Norsk Redaktørforeningarne.jensen@nored.no 90 77 87 47Reidun Kjelling Nybø, ass. generalsekretærrkn@nored.no - tlf 91 10 55 11