Redaktørundersøkelsen 2025 – om trusler, lønn, nettverk og samlet medietrykk

Undersøkelsen gir svar på en rekke spørsmål knyttet til lønn og arbeidsforhold, utfordringer i redaktørjobben, innflytelse på rammevilkår og forekomst av trusler mot redaksjonene.

Undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse i oktober på oppdrag fra Norsk Redaktørforening. 301 av NRs drøyt 800 medlemmer svarte på undersøkelsen. Det gir en svarprosent på drøyt 36.

I snitt har redaktørene som svarte 11 års fartstid som redaktør og nær 26 års fartstid i mediebransjen. Kvinneandelen blant de som har svart er på 37 prosent, hvilket er helt i tråd med kvinneandelen blant NRs medlemmer.

Her kan du laste ned hele rapporten.

Her er noen av hovedfunnene:

Rammevilkår, innblanding og potensielle utfordringer

• Økonomi, kunstig intelligens/teknologi og at redaktørstyrte mediers posisjon utfordres, trekkes fram som de tre største utfordringene for norske redaktører høsten 2025. Andre sentrale utfordringer som trekkes fram å nå fram til unge mediebrukere, å være tilstrekkelig relevante og å balansere tidsbruk.
• 4 av 10 ansvarlige redaktører oppgir at de har stor grad av innflytelse på rammevilkårene eierne legger for den redaksjonelle virksomheten. 21 prosent svarer «i liten grad» på dette.
• 65 prosent opplever at eierne/lederne er lydhøre for deres synspunkter. 7 prosent mener eierne/ledere i liten grad er lydhøre.
• 73 prosent mener eierne har god kunnskap om Redaktørplakaten og medieansvarslovens prinsipper om redaktørens uavhengighet – 12 prosent mener de har for svak kunnskap.
• 13 prosent av enledere og sjefredaktører har opplevd problematiske forsøk på påvirkning fra eierne. Tilsvarende tall i 2024 og 2023 var 17 prosent. Endringen fra 2023 er ikke statistisk signifikant, men dette kan tolkes som en utvikling i positiv retning.
• 13 prosent av redaktørene mener at prinsippene i Redaktørplakaten og Medieansvarsloven er under press. Andelen som svarer ja er høyere blant respondenter som hører til Oslo Redaktørforening (17 prosent), jobber i nasjonale mediehus (17 prosent) eller fagpresse (25 prosent).

Samlet medietrykk og etiske vurderinger

• 4 av 10 sier at det samlede medietrykket i stor grad er en del av de etiske vurderingene som tas i redaksjonene.
• 2 av 3 oppgir at det hender at de tar spesielle hensyn på grunn av stort samlet medietrykk. Andelen er høyere i kringkasting (83 prosent) og i regionale mediehus (80 prosent).
• 7 prosent oppgir at de ikke har noen de kan diskutere redaktørfaglige problemstillinger med i hverdagen. Tallet blant kvinnelige redaktører er høyere – 11 prosent. Og hele 25 prosent av fagpresseredaktørene oppgir at de ikke har noen de kan diskutere vanskelige redaktørfaglige spørsmål med.

Redaktøransvar

• 3 av 4 forventer at redaktøransvaret vil utfordres av teknologisk utvikling i årene som kommer.
• Nær 7 av 10 mener at deres redaksjonelle medarbeidere forstår hva redaktøransvaret innebærer.

Trusler, vold og trakassering

• 4 av 10 har opplevd trakassering, trusler eller vold i sin redaksjon, men bare halvparten av dem, totalt 23 prosent, har anmeldt forhold.
• De fleste anmeldte saker gjelder trusler (93 prosent), etterfulgt av trakassering (31prosent) og vold (9 prosent).
• 3 av 10 mener sakene i liten grad prioriteres av politiet.

Lønn og arbeidsforhold

• 60% tjener 1 million eller mer i fast årslønn
• Respondentene har i snitt en lønn på 1,76 millioner kroner i året og en medianlønn på 1,06 millionlønn. Gjennomsnittet går ned til 1,17 millioner når vi tar vekk verdiene som ligger i topp og bunn 5 prosent (trimmet snitt).
• Tar vi utgangspunkt i trimmet snitt, har medlemmene i undersøkelsen hatt en lønnsøkning på 114 718 kr siden 2023. Dette er helt på linje med gjennomsnittlig lønnsvekst i samme periode for journalister i MBL-området (11,2). Lønnsveksten har vært lavere for kvinnene i undersøkelsen, 8 prosent.
• 92 prosent er ikke omfattet av en bonusordning.
• 8 prosent har avtale om sluttvederlag, og like mange har avtale med retrettstilling.
• 54 prosent av redaktørene oppgir å ha seks måneders oppsigelsestid, mens 41 prosent har tre måneders oppsigelsestid.
• 6 av 10 oppgir at de er fornøyde med sine lønns- og arbeidsbetingelser. Dette er i tråd med tidligere undersøkelser

NRs generalsekretær Reidun Kjelling Nybø finner flere interessante svar i undersøkelsen:

- For første gang stilte vi spørsmål om hvorvidt redaktørene har arenaer der de kan diskutere redaktørfaglige problemstillinger. De aller fleste oppgir å ha det, men sju prosent av medlemmene våre og hele 25 prosent av dem som jobber som redaktører i fagpressen, oppgir å ikke ha denne typen nettverk. Her ser vi en oppgave for NR og ikke minst for våre regionforeninger, sier Nybø.

I mange år har NR årlig stilt spørsmål om hvordan sjefredaktørene opplever forholdet til sine eiere. Både i 2023 og 2024 oppga 17 prosent av sjefredaktørene at de hadde opplevd problematiske forsøk på påvirkning fra eierne. I 2025-undersøkelsen er tilsvarende tall 13 prosent, som Nybø velger å folke i positiv retning trass i at endringen ikke oppgis å være statistisk signifikant.

- Det har vært stor oppmerksomhet rundt redaktørens uavhengighet rundt eierne og hva prinsippene i Redaktørplakaten og medieansvarsloven egentlig innebærer, ikke minst i de største konsernene. Vi håper dette har ført til økt bevissthet både i redaksjonene og blant eierne, sier Nybø.

Redaktørundersøkelsen inneholder denne gang nye spørsmål knyttet til redaktøransvar. I undersøkelsen i 2024 stilte NR for første gang spørsmål til medlemmene om samlet medietrykk. Dette er gjentatt i år også.