Stort engasjement rundt sitatpraksis og anonyme kilder
Anonyme kilder, sterke kilders makt, sitatpraksis og klargjøring av premisser var sentrale temaer da Oslo-redaktører og -journalister møtte Omdal-utvalget til innspillsmøte mandag 20. mai.
Først publisert
I kjølvannet av VG-saken om dansevideoen av Trond Giske har Norsk Presseforbund satt ned et utvalg som skal utrede medienes kildebruk og utarbeide en rapport ved utgangen av oktober. Kildeutvalget som ledes av Sven Egil Omdal er nå i innsamlingsfasen og har gjennomført intervjuer med en lang rekke redaktører og journalister. De snakker også med kilder. Utvalget har ønsket å møte flest mulig av NRs og NJs medlemmer for å få innspill. Det var bakgrunnen for at Oslo Journalistklubb og Oslo Redaktørforening arrangerte innspillsmøte mandag 20. mai i VG-huset. Rundt 40 personer deltok på møtet.
Følgende personer hadde tegnet seg eller blitt utfordret til planlagte innlegg under møtet:
- Tone Tveøy Strøm-Gundersen, nyhetsredaktør i Aftenposten
- Mats Rønning, leder Stortingets presselosje, leder for politisk avdeling i Dagbladet
- Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land
- Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør Dagens Næringsliv
- Roger Aarli-Grøndalen, redaktør Journalisten
- Tove Lie, redaktør Khrono
- Erik Stephansen, nyhetsredaktør Nettavisen
- Markus Tobiassen, journalist Dagens Næringsliv
Medier24 dekket møtet og laget disse to sakene:
Omdal om spørsmål rundt kildebruk
Bruk av anonyme kilder og sitatpraksis
Assisterende generalsekretær i NR, Reidun Kjelling Nybø var møteleder og ga ordet først i generalsekretær i NP, Elin Floberghagen som sa litt om bakgrunnen for oppnevnelsen av utvalget.
- Det er mange som opplever forholdet til mediene som til dels problematisk – både når det kommer til å gjøre premissene klare, hva man blir intervjuet om og ikke minst bruken av anonyme kilder, sa Floberghagen.
Deretter fikk utvalgsleder Sven Egil Omdal ordet. Han reiste 15 spørsmål som pressen må stille seg om kildebehandling framover.
Det ble høy temperatur i debatten når det gjelder sitatregler underveis i møtet. Leder i presselosjen, Mats Rønning mener mediene må være varsomme med å "kaste helt om" på dagens sitatpraksis og fikk støtte fra blant annet Berit Aalborg i Vårt Land, mens nyhetsdirektør Helje Solberg (NRK) og tidligere VG-redaktør Bernt Olufsen tok til orde for en endret praksis.
- Dagens tankestrek-praksis er grovt upresis, sa Olufsen.
– Det er vanskelig å forsvare en praksis som vi vet er omtrentlig, sa Solberg.
DNs Kjetil Alstadheim mente at debatten om sitatstrek-praksisen nærmest virket litt konstruert, og pekte på at det tross alt ikke er slik at det som står bak en sitatstrek er rent oppspinn.
– I de fleste sammenhenger betyr det ikke at det som står bak er «based On a true story». Det er så nært du kommer det kilden har sagt, men uten noe språklig rusk, sa han.
Det var helt åpenbart underveis at det var ulik sitatpraksis i de ulike redaksjonene. Også praksis når det gjelder anonyme kilder varierer. De fleste i salen mente det var en selvfølge at redaktøren burde få kjenne kildens identitet, men det fantes også journalister som hadde erfaring med tilfeller der kun den enkelte journalist kjente kildens identitet.
Tove Lie, redaktør i Khrono fortsalte at deres praksis er å behandle nesten alle kildene som litt uproffe kilder. De møter svært mange kilder som ikke er vant til å møte medier. Men i tillegg møter de en økende mengde kommunikasonsrådgivere.
- Satt på spissen møter vi en beskjed om "ingen kommentar" og en tilføyelse om "kan vi få sitatsjekk på det?", sa Lie.
Erik Stephansen, nyhetsredaktør i Nettavisen foreslo en "kildedeklarasjon" på saker med anonyme kilder. der journalisten gjør oppmerksom på at man her har brukt anonyme kilder, hvorfor kilden må være anonym og hvilken egeninteresse og agenda kilden har og informasjon om hvem i redaksjonen som kjenner kildens anonymitet.
Møtet varte en halv time over den planlagte tiden på grunn av alle innleggene, og kildeutvalget noterte flittig underveis.