Vedtok fem endringer i Vær Varsom-plakaten
Norsk Presseforbunds styre har i dag vedtatt endringer i fem punkter i Vær Varsom-plakaten. Det arbeides videre med ordlyden i punkt 3.9, og målet er at alle endringene skal kunne være klare og tre i kraft innen første PFU-møte i januar 2021.
Først publisert
NRs styreleder Hanna Relling Berg og nestleder Eirik Hoff Lysholm er NRs representanter i NP-styret. Lysholm er NPs styreleder. Begge er fornøyd med prosessen som har ført fram til endringene.
- Diskusjonen i kjølvannet av Kildeutvalgets arbeid har bidratt til økt bevissthet i redaksjonene og en økt interesse for presseetikk også utenfor mediebransjen. Prosessen fram til dagens behandling i NP-styret viser at alle organisasjonene er enige i Kildeutvalgets intensjoner. Nå handler det bare om å finne de rette formuleringene når det gjelder punkt 3.9. Dette har vært en god prosess som både vil styrke journalistikken og også folks tiltro til journalistikken, mener Hanna Relling Berg.
Endringene kommer i forlengelsen av forslagene til Kildeutvalget som ble nedsatt etter VGs Bar Vulkan-sak og debatten i kjølvannet av denne. Utvalgets forslag har vært på en bred høringsrunde. Norsk Redaktørforening avga sin høringsuttalelse i slutten av september. I kjølvannet av høringsrunden kom sekretariatet i Norsk Presseforbund med forslag til endringer av totalt 6 punkter i Vær Varsom-plakaten. Dette har igjen vært til behandling blant medlemmene i NP. NRs styre behandlet forslagene i sitt styremøte 1. desember.
NP-styrets vedtak:
3.1 Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det er i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson. Kilder bør som hovedregel ikke få fremsette negative personkarakteristikker anonymt.
3.3 Det er god presseskikk å klargjøre premissene i kontakten med kilder. Hvis det inngås avtale om sitatsjekk, bør det gjøres klart hva avtalen omfatter og hvilke frister som gjelder. Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres.
3.6 Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet har ingen rett til å få utlevert upublisert materiale.
3.7 Kilder skal gjengis korrekt. Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Ingen kilder har krav på å bli gjengitt i sin helhet.
3.8 Hvis det er avtalt sitatsjekk, skal denne primært bidra til å sikre at kilden er gjengitt korrekt og til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale.
Når det gjelder punkt 3.9 er man altså enig om intensjonen, men NP-styrets arbeidsutvalg skal jobbe videre med formuleringen her og komme tilbake til styret med nytt forslag
Her er ordlyden som NP-sekretariatet foreslo når det gjelder punkt 3.9: Opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet. Vis særlig hensyn overfor kilder som ikke er medievante. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.
Her er dagens gjeldende ordlyd i 3.9: Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.
Her er Kildeutvalgets forslag til ordlyd: 3.9: Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor urutinerte kilder og personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Vær aktpågivende ved bruk av sosiale medier som kildegrunnlag. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.