Vil grunnlovfeste redaksjonell uavhengighet

- Ved å grunnlovfeste redaksjonell uavhengighet, beskytter vi en av samfunnets grunnpilarer mot politiske skifter og kortsiktige interesser, sier styreleder i Norsk Redaktørforening, Tora Bakke Håndlykken.

I sitt møte tirsdag 6. mai vedtok styret i Norsk Redaktørforening å arbeide aktivt for at den redaksjonelle uavhengigheten grunnlovfestes.

- I en verden der institusjoner som domstoler, akademia og medier har blitt satt under et voldsomt press, er det viktig å sikre og styrke grunnverdiene i det norske samfunnet. Å ta vare på prinsippet om redaksjonell uavhengighet er en naturlig det av dette arbeidet, sier styreleder i Norsk Redaktørforening, Tora Bakke Håndlykken.

Forslaget kommer fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) som har foretatt en uavhengig juridisk vurdering av spørsmålet. NIM har ikke funnet noe rettslig hinder for å grunnlovfeste en slik regel. Redaktørforeningen har vært i kontakt med NIM om saken den siste tiden og håper nå på politisk støtte til forslaget. Les utredningen fra NIM her.

I år fyller Norsk Redaktørforening 75 år. Bare tre år etter etableringen i 1950, undertegnet Norsk Redaktørforening og Norsk Avisers Landsforbund (nå: Mediebedriftenes Landsforening) den aller første Redaktørplakaten. I 2009 ble redaksjonell uavhengighet lovfestet i lov om redaksjonell fridom i media. Dette ble videreført i medieansvarsloven som kom i 2020.

- Men en vanlig lov kan endres med et vanlig flertallsvedtak i Stortinget. En grunnlovsbestemmelse gir et sterkere og mer varig vern, og er langt vanskeligere å endre, understreker Håndlykken.

Hun kan knapt tenke seg en bedre måte å markere jubileet til foreningen enn nettopp ved å starte et slikt arbeid. Redaktørforeningen mener også at en prosess med grunnlovfesting gir en anledning til større oppmerksomhet rundt og kunnskap om redaksjonell uavhengighet og redaktørstyrte medier i det norske samfunnet og internasjonalt.

I utredningen viser Norges institusjon for menneskerettigheter til den uheldige utviklingen i enkelte land, der undergraving av frie og uavhengige medier er en vesentlig del av underminering av demokrati og rettsstat.

- Vi ser jo at demokrati, rettsstat og menneskerettigheter kan bygges ned innenfra, skritt for skritt. Uavhengigheten kan uthules av øyeblikkets politiske flertall. Den teknologiske utviklingen med kunstig intelligens og sosiale medier eskalerer farene. Det er viktig å være oppmerksom på dette, slik at man etablerer et forsvar mot en slik utvikling mens det ennå er tid og anledning. Vi må verne om våre viktige institusjoner. Mediene er en slik institusjon, sier fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter, Vidar Strømme.

I utredningen drøfter NIM ulike spørsmål knyttet til en grunnlovfesting - hvorvidt det er noe til hinder for å vedta en slik regel, regulering av privates rettsforhold i Grunnloven og hvor i Grunnloven en slik lovregel eventuelt kan plasseres.

NIM konkluderer med at beskyttelse av redaksjonell uavhengighet medfører klare rettsvirkninger. Den redaksjonelle uavhengigheten beskytter mot overstyring fra eiere. Ved å plassere vernet i Grunnloven, beskytter man i tillegg mot myndighetene, ved at politiske flertall ikke kan endre spillereglene uten å gå den tungvinte veien om å endre Grunnloven. Det er derfor et reelt behov for en slik endring.

Kontakt

Tora Bakke Håndlykken, styreleder NR, tlf 91 18 28 04 tora.Bakke.Handlykken@vg.no Vidar Strømme, fagdirektør NIM, tlf 90 57 81 49 vidar.stromme@nhri.no Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær NR, tlf 91 10 55 11 rkn@nored.no