Presseetisk veileder: Dekning av overgrepssaker i retten

Her finner du veilederen som PDF

En viktig del av medienes oppgave er å informere om det som skjer i retten. Pressen skal rapportere slik at publikum blir tilstrekkelig informert og bidra til åpenhet som er helt sentralt for rettssikkerheten og for tilliten til rettssystemet. Samtidig skal pressen ta tilstrekkelig hensyn til de som er direkte berørt av det som har skjedd. I overgrepssaker vil dette ofte være en vanskelig balansegang.

Utgangspunktet er åpenhet. Norsk presse har en langtradisjon for å referere det som kommer fram i åpen rett. Når det er presseetiske begrunnelser for å utelate detaljer, er det viktig at vi så langt som mulig forklarer hvorfor vi gjør det.

Når pressen dekker overgrepssaker i retten vil det ofte være rettslige begrensninger på hva som kan og ikke kan refereres. De presseetiske grensene vil i de fleste tilfellene være enda strengere enn de juridiske, men det kan også være situasjoner der presseetikken utfordrer jussen.

Det er viktig å huske at presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen – fra innsamling til publisering.

Mediene skal belyse fakta. I noen situasjoner vil det kreve oppmerksomhet rundt detaljer som kan oppleves belastende for de involverte, men som er viktige for å belyse saken og unngå justisfeil. Det var en viktig lærdom etter Baneheia-saken og går fram av rapporten som Norsk Presseforbund og Fritt Ord sto bak i 2023.

Denne veilederen er utarbeidet av Norsk Redaktørforening i samarbeid med Norsk Journalistlag i forkant av straffesaken mot Marius Borg Høiby vinteren 2026.

I tillegg er det utarbeidet en veileder om rettslige grenser for dekning av straffesaker – i et samarbeid mellom Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening.

Ti gode råd

Disse rådene er basert på de grensene Vær Varsom-plakaten setter, uttalelser fra PFU og innspill fra redaktører og journalister i mediehus i forbindelse med dekningen av omfattende sakskomplekser – blant annet den såkalte Ingebrigtsen-saken og dekningen av straffesaken mot Marius Borg Høiby.

1. Vær godt forberedt. Diskuter presseetiske problemstillinger i forkant av rettssaken. Dette er særlig viktig ved direktedekning og saker som dekkes i stort omfang. Naturlige temaer er detaljnivå, grad av identifisering, bildebruk og omfang. Det kan ofte være nødvendig å bringe videre detaljer som kan være belastendefor en eller flere parter, for å opplyse saken og unngå justisfeil (jfr Baneheia-saken). Samtidig skal vi ikke legge unødvendig belastning på de berørte. Dette kan være vanskelige avveininger, og det er klokt å ha tenkt gjennom de ulike problemstillingene på forhånd. I omfattende saker kan det være til stor hjelp å lage egne etikknotater i forkant. Etikknotater er detaljerte planer for hvordan redaksjonen planlegger å dekke saken i lys av presseetiske spørsmål som
   f.eks. identifisering, detaljnivå, hensyn til samlet medietrykk etc.
2. Vurder nøye hva dere skal kalle saken. PFU har tidligere oppfordret til varsomhet med å navngi sakskompleks på en måte som vil kunne utgjøre en unødig tilleggsbelastning for de involverte. Spesielt gjelder det bruk av navnene på tiltalte og fornærmede.
3. Ta forbehold og unngå forhåndsdømming. Få fram gjennom hele dekningen hvordan tiltalte stiller seg til de ulike tiltalepunktene. Vær tydelig på at skyldspørsmålet først er avgjort ved rettskraftig dom. Ta nødvendige forbehold, og unngå en for konstaterende form i titler og vinkling.
4. Vis omtanke. Når mediene dekker rettssaker der vold og overgrep er tema, vil omtalen ofte oppleves som en tilleggsbelastning for dem som er mest involvert. Hendelsene som er tema i rettssalen, berører menneskers aller mest private rom. Mediene skal vise varsomhet og opptre hensynsfullt i hele arbeidsprosessen, både når det gjelder innhold og presentasjon. Vær særlig varsom med detaljbeskrivelser i saker der fornærmede er identifisert, også når retten ikke har nedlagt referatforbud. Selv om tilgang på informasjon er åpen, vil det ikke alltid være presseetisk forsvarlig å formidle alt videre. PFU vil kunne vurdere dette strengere enn domstolen. Å vise omtanke kan også innebære å være åpne om hvilke grep man har tatt for å vise hensyn overfor dem som er hardest rammet – i de tilfellene der det er mulig å være åpen om dette.
5. Snakk med partene. Det er klokt å ha dialog med partene i saken og gjerne bruke bistandsadvokater, forsvarere eller andre som en bakkanal i saker der det er naturlig. Både i forkant og underveis i rettssaken går det an å undersøke om det er særlige forhold som er problematiske for de involverte. Men det er viktig å være tydelige i kommunikasjonen. Ikke sett pårørende eller andre som er tett på saken «i redaktørstolen». Lytt til deres argumenter og gjør deretter de publisistiske valg dere mener er riktige. Vær så åpen om mulig overfor de involverte. Dersom noen av de involverte tar kontakt med redaksjonen, må det være en selvfølge at de blir tatt på alvor og blir møtt med respekt.
6. Vær presis. Sørg for at opplysninger om tiltalepunkter, strafferamme og hva saken handler om refereres på en presis måte, slik at saken ikke fremstår større eller annerledes enn den i virkeligheten er. Sørg for å ha gode rutiner internt slik at eventuelle endringer i saker fanges opp i all dekning og i hele mediehuset.
7. Vær åpen. Det er klokt – så langt som mulig- å vise åpenhet om presseetiske vurderinger og valg i forbindelse med saken. Både for å forklare hvorfor det er nødvendig at offentligheten får kunnskap om saken, forklare de presseetiske grensene og skape forståelse at mediene i noen tilfeller ikke kan rapportere om alt som skjer. Dette er svært viktig for tilliten til mediene. Bruk språk og formuleringer som folk forstår. Forklar gjerne åpenhetsprinsippene i norsk rettspleie og hvorfor disse er grunnlovsfestet.
8. Sørg for motstemmer internt. Noen kaller det «djevelens advokat» - andre understrekker at det er behov for «en kald hjerne» i redaksjonen. Uansett er det viktig at det i diskusjoner om presseetiske valg deltar noen som får som sin oppgave å stille spørsmål ved dekningen og se saken fra andre vinkler.
9. Rett feil raskt og tydelig. Måten vi håndterer feil er avgjørende for tilliten til mediene. Derfor er det viktig at mediene er mest mulig åpne og transparente om eventuelle feil og unøyaktigheter. Sørg for å rette opp feil så rask som mulig. Husk at det er mediehusets ansvar å sikre at alle avdelinger blir orientert slik at feil blir rettet og følgefeil unngås.
10. Vurder og diskuter samlet medietrykk. I saker med særlig stor medieoppmerksomhet er det viktig at det enkelte mediehus også diskuterer hvordan de kan bidra til å ta ned det samlede medietrykket for dem som er mest berørt. Det gjelder både de fornærmede, den tiltalte og personer i deres krets. Vær bevisst på hvordan egne publiseringer virker inn på fornærmede, tiltalte og pårørende. Tenk gjennom bruk av navn og personfoto, navn på sakskompleks, detaljnivå, antall saker totalt, presentasjon på front, balansering av saken etc. Se siste del av denne veilederen for mer informasjon om hva som kan bidra til å ta ned det samlede medietrykket.

Dette sier Vær Varsom-plakaten

Det er en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten som er relevante i forbindelse med dekningen av overgrepssaker i retten. Flere av punktene henviser også direkte til retts- og kriminaljournalistikk.

Forhåndsdømming

Punkt 4.5 understreker viktigheten av å unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Pressen har et ansvar for å tydeliggjøre at skyldspørsmålet først er avgjort ved en rettskraftig dom. Ofte løses dette ved at man i forbindelse med omtale av saken er tydelig på tiltaltes holdning til skyldspørsmålet og også har faktaopplysninger som følger saken slik at publikum enkelt kan orientere seg. Redaksjonene bør ha rutiner som sikrer omtale av rettskraftige avgjørelser i saker som har vært omtalt tidligere. Dette er særlig viktig i saker hvor tiltalte blir frifunnet.

Hensyn til ofre og pårørende

Punkt 4.6 henviser også til kriminalsaker og oppfordrer til at pressen skal vise hensyn til hvordan slike saker kan virke på ofre og pårørende. Pressen skal også ta særskilt hensyn overfor mennesker i ubalanse. Også punkt 3.9 handler om å opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet. Her er det flere hensyn som kan være aktuelle ved dekning av overgrepssaker – f eks ikke utnytte andres følelser eller manglende medieerfaring.

Saklighet og omtanke

Punkt 4.1 handler om at mediene skal legge vekt på saklighet og omtanke. Når journalister og redaktører skal vurdere hensyn til de involverte og vise saklighet og omtanke, blir det viktig å veie den offentlige interessen for saken opp mot hvorvidt omtalen medfører en unødig belastning for de involverte. Her vil språkbruk, opptreden og andre tiltak som kan forsterke eller dempe belastningen for de involverte, kunne ha stor betydning for hvorvidt omtalen kan innebære et presseetisk brudd eller ikke.

Identifisering

Punkt 4.7 handler om identifisering og er det mest omfattende punktet i hele Vær Varsom-plakaten. Pressen skal være varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med straffbare forhold. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan være knyttet til vedkommendes posisjon eller samfunnsrolle og eventuell sammenheng mellom denne og de straffbare forholdene dette er knyttet til. Særlig varsomhet skal vises i saker som gjelder unge lovovertredere, saker som befinner seg på et tidlig stadium i etterforskningen og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Ansvaret for å gjøre grundige etiske avveininger ligger i hver enkelt redaksjon, i utgangspunktet uavhengig av hva andre medier har valgt å gjøre eller hva som er publisert for eksempel i sosiale medier.

Mens det i overgrepssaker kan være rettslige begrensninger når det gjelder identifisering av fornærmede, vil identifisering av vitner ikke ha slike begrensninger. Her må redaksjonen gjøre rene presseetiske vurderinger knyttet til f.eks. informasjonsbehov, relevans, vitnets rolle og sårbarhet.

Redaktørforeningen har laget en egen veileder om identifisering.

Hensynet til barn

Punkt 4.8 handler om hensynet til barn, og har en hovedregel om at barns identitet ikke skal omtales i forbindelse med rettssaker. Dekning av overgrepssaker der barn er involvert stiller særlige krav til varsomhet fra redaksjonene. Hensynet til barn gjelder ikke bare i saker der barna er direkte involvert. Pressen må også ta hensyn og vurdere konsekvenser medieomtale kan ha for barna til tiltalte, fornærmede og andre involverte.

Privatliv

Hensynet til den enkeltes privatliv er særlig understreket i punkt 4.3. Punktet inneholder en liste over forhold som må vurderes ved omtale av mennesker. Journalister og redaktører skal vise respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, nasjonalitet og livssyn, og skal ikke bruke stigmatiserende begreper eller fremheve personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende. Et sentralt poeng er at mediene bør konsentrere seg om det saken faktisk gjelder, og ikke om irrelevante personlige trekk ved de involverte.

Klargjøre premissene

Punkt 3.3 handler om å klargjøre premissene i møte med kilder. Det kan være aktuelt i forbindelse med intervjuer av de involverte i overgrepssaker. Den som avtaler intervjuet, har ansvaret for at intervjuobjektet har forstått premissene for intervjuet. For kilder som har lite erfaring med pressen, vil det være et strengere presseetisk krav om å klargjøre intervjusituasjonen og premissene. Pressen er også forpliktet til å overholde eventuelle avtaler om sitatsjekk.

Presis gjengivelse av fakta

Punkt 3.2 handler om faktasjekk og opplysningskontroll, helt sentrale presseetiske forpliktelser. I dekningen av overgrepssaker er det særlig viktig å tilstrebe et høyt presisjonsnivå slik at man unngår å skape tvil om fakta og risikere å gi et misvisende inntrykk av hva saken handler om.

Samtidig imøtegåelse

Kontradiksjonsprinsippet står sentralt i pressen, og ifølge punkt 4.14 skal de som utsettes for sterke beskyldninger ha mulighet til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Ved gjengivelse av dommer, eller referat fra rettsmøter, vil det normalt ikke være et presseetisk krav om samtidig imøtegåelse. PFUs utgangspunkt er at kontradiksjonen ligger innebygget i selve rettsprosessen. I forhold til VVP 4.14 forutsetter imidlertid det at dekningen er balansert. Hvordan tiltalte forholder seg til skyldspørsmålet er for eksempel helt avgjørende å få frem. Medier som kun dekker deler av en rettssak, bør sørge for at de likevel får fram de ulike partenes syn. Det er selvsagt også god presseskikk å følge opp en sak og få fram fremtidige rettsavgjørelser, ikke minst rettskraftige avgjørelser i saker som har vært omtalt tidligere. Sterke beskyldninger av faktisk art som rettes mot utenforstående eller tredjeparter som ikke skal høres i retten, vil normalt utløse samtidig imøtegåelse.

Andre aktuelle punkter

I tillegg til det som er nevnt, er det en rekke mer generelle punkter som vil være aktuelle – for eksempel at titler, ingresser og ut- og innannonseringer ikke går lenger enn det som er dekning for i stoffet og å rette feil så snart som mulig. Det er også klokt å være varsom med videre deling av saker på sosiale medier og også vurdere streng moderering av eventuelle kommentarfelt. Det vil f eks være en risiko for at personer som er anonymisert kan bli identifisert i kommentarfelt. Redaksjonen har et ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk. Dette går fram av punkt 4.17 i Vær Varsom-plakaten.

Dette har Pressens Faglige Utvalg uttalt

Her følger saker og sitater fra PFUs uttalelser som kan være relevante i forbindelse med dekning av overgrepssaker og andre alvorlige straffesaker.

Live-dekning av rettssaker

Det finnes få eksempler på innklagede saker om livedekning i retten.

I PFU-sak 24-196 uttalte utvalget seg om Telemarksavisas livedekning av en drapssak i retten. De etterlatte etter drapsofferet klaget på det de mente var en detaljert og ufiltrert gjengivelse av forklaringer fra retten. Særlig reagerte de på direkterapporteringen i livestudio.

Telemarksavisa gikk fri i saken. PFU påpekte at livedekning i rettssaker i seg selv ikke utgjør noe presseetisk brudd. Samtidig understreket utvalget at livedekning stiller store krav til redaksjonens presseetiske vurderingsevne. Utvalget viste til at redaksjonen må ta raske avgjørelser og balansere mellom offentlighetens informasjonsbehov og hensynet til belastningen for de involverte og deres pårørende.

Selv om TA gikk fri, var PFU kritisk til visse deler av omtalen opp mot hensynet til de pårørende. Utvalget mente her at redaksjonen gikk noe langt i detaljeringsgrad og gjentatte skildringer av drapshandlingen, vurdert opp mot belastningen for de etterlatte.

Overgrepssaker

«Når mediene dekker overgrepssaker, påhviler det dem et særlig ansvar å ta hensyn til hvordan omtalen kan ramme involverte parter. Det kreves varsomhet når pressen skal ta alvorlige hendelser av privat karakter ut i offentligheten.» Det uttalte PFU i 2018 da Document ble felt for brudd på fire punkter – 4.1, 4.5, 4.7 og 4.17 i forbindelse med omtale av en tingrettsdom. En asylsøker ble dømt i tingretten for å ha voldtatt en 14 år gammel jente da han selv var tenåring. Document navnga mannen og publiserte detaljer fra dommen. (Sak 18-122 )

Fotballtidsskriftet Josimar ble i 2019 felt for brudd på fire punkter i Vær Varsom-plakaten for en artikkel om en fotballspiller som ble anklaget for voldtekt, vold og trusler. (Sak 18-273 ). Josimar ble felt for brudd på 3.2, 4.5, 4.14 og 4.15.

I saken understreket PFU viktigheten av at mediene når de omtaler pågående straffesaker, følger opp når den endelige konklusjonen foreligger. PFU understreket at det også gjelder i saker der omtalte er anonymisert. Josimar unnlot å omtale at politiet henla voldtektsanmeldelsen som var grunnlaget for den påklagede artikkelen.

I 2017 behandlet PFU flere klager på Tidsskrift for norsk psykologforenings omtale av en overgrepssak. En prest ble dømt til fengsel for vold og seksuelle overgrep mot sin stedatter. Her trakk utvalget fram at det overordnede spørsmålet i saker som dette handler om i hvilken grad publiseringene har påført de involverte unødig belastende og skadelig publisitet. Den aktuelle saken (sak17-038ABC ) ble felt for brudd på god presseskikk på punkt 4.1 om saklighet og omtanke og 3.2 om kildekritikk og bredde og relevans i valg av kilder i saken.

Hensyn til sårbare personer

I 2025 behandlet PFU klager mot flere medier fra familien til tidligere sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen. Mikkelsen ble i november 2024 siktet for besittelse og deling av overgrepsmateriale mot barn og tok seinere sitt eget liv.

PFU understreket at folk i krise må behandles med respekt.

«Både den som blir siktet, og personer nær den siktede, vil utvilsomt oppleve å stå i en krisesituasjon. Selv om mediene skal stille kritiske spørsmål og informere om det som skjer, må mediene opptre profesjonelt. Det betyr å ta folk på alvor og møte dem med respekt», uttalte utvalget i sak 25-116 der Avisa Nordland ble felt på punktene 3.2, 4.1 og 4.6.

I samme sak ble iTromsø felt for å vise manglende hensyn til familien til Mikkelsen da de omtalte at han var død. Utvalget påpekte at det i mange tilfeller være hensynsfullt å kontakte berørte før en publisering. «Det handler ikke om å innhente samtykke til publiseringen, men om å informere, og derigjennom forberede dem på at saken kommer. Derigjennom vil disse også ha en mulighet til å bidra med eventuell informasjon av betydning for redaksjonens publiseringsbeslutning», heter det i uttalelsen i sak 25-117.

I PFU-sak 25-183 ble Eikernytt felt for manglende hensyn overfor et voldsoffer i en sak. I saker der mediene har valgt å navngi offeret, understreker PFU at det er viktig å sørge for at den omtalte ikke utsettes for en større belastning enn nødvendig.

«Ordvalg og fremstilling, og derigjennom inntrykket som presenteres for leserne, har betydning for hvordan publiseringen oppleves for voldsofferet» heter det i uttalelsen.

Om identifisering

TV 2 ble i 2023 felt i PFU for identifisering av en kommuneoverlege som var anklaget for et stort antall overgrep i den såkalte Frosta-saken. (PFU-sak 23-093 ). TV 2 identifiserte mannen med navn og bilde før det var tatt ut tiltale. PFU aksepterte indirekte identifisering av mannen, men konkluderte, under tvil, med at det var brudd på god presseskikk å publisere navn og bilde. PFU vektla at saken var på et tidlig stadium, at det ikke forelå forvekslingsfare med andre leger, og at han var suspendert fra stillingen som lege.

Uttalelsen ble i etterkant kritisert for å være svært streng siden overgrepssaken var omfattende, på bakgrunn av legens samfunnsrolle og fordi TV 2s sak var basert på egne og grundige undersøkelser. Sekretariatet i Norsk Redaktørforening advarte utvalget mot å gjøre spillerommet for redaktøren for trangt, mens Dagbladets politiske redaktør Lars Helle mente at PFU minnet mer om et moralpoliti enn et etikkorgan.

Seinere samme år behandlet PFU en klage mot Telemarksavisa (PFU-sak 23-166 ) som gjaldt omtale av at en tidligere fylkeskasserer i Rødt var siktet og seinere dømt for underslag av en million kroner fra partiet. PFUs flertall konkluderte med brudd på punkt 4.7 og 4.3, mens mindretallet mente det kun var brudd på 4.3, og at det var berettiget å identifisere ham med navn og bilde.

Et samlet utvalg reagerte på detaljnivået i rettsreferatet, som omfattet informasjon om rusmisbruk og psykisk helse. Dette var ikke avgjørende for å opplyse publikum om saken. Fordi mannen ble fullt identifisert, opplevdes detaljene om de personlige problemene som ekstra rammende for klager.

I januar 2025 gikk Dagens Næringsliv fri i PFU i sak 24-225 som gjaldt identifisering av seks av sju dømte i en omfattende narkotikasak. En av dem som ble identifisert klaget DN inn for PFU, men utvalget konkluderte med at identifiseringen var godt begrunnet i sakens alvor og offentlighetens informasjonsbehov.

Avgjørelsen fra PFU er godt egnet til å fastsette en klar norm om identifisering i de alvorligste straffesakene, konkluderte advokat Halvard Helle som hadde bistått DN i forbindelse med saken.

Da Document i 2018 (sak 18-122 ) ble felt for brudd på punkt 4.7 og tre andre punkter i Vær Varsom-plakaten i forbindelse med omtale av en voldtektsdom i tingretten, påpekte utvalget følgende:

«Mediene har ikke som oppgave å påføre gjerningspersoner tilleggsstraff – identifisering skal begrunnes i offentlighetens behov for å vite hvem det er. PFU mener at offentligheten i dette tilfellet ikke hadde et informasjonsbehov som veide tyngre enn belastningen som identifiseringen utgjorde. Det er også av betydning at mannen er ung, samt at han hadde anket dommen og at dommen dermed ikke var rettskraftig.»

I den tidligere nevne sak 25-116 der Avisa Nordland var klaget inn etter omtale av siktelsen mot tidligere sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen, påpekte utvalget følgende:

«På generelt grunnlag minner utvalget om at mediene må gjøre løpende vurderinger av identifiseringsgrad, særlig når dekningen pågår over tid og der omstendighetene som ligger til grunn for vurderingen kan endre seg.»

Om forhåndsdømming

I sak 23-163 konkluderte PFU med at Ringerikes Blad fikk for langt i å identifisere en ungdom som var mistenkt av politiet for å drive med narkotikahandel. Mangelfull sladding av et overvåkingsbilde, forsterket av en konstaterende tittel, førte også til at avisa bidro til forhåndsdømming, mente PFU.

Avisa ble felt både på punkt 4.7 om identifisering og 4.5 om forhåndsdømming. PFU var kritisk til manglende forbehold, at siktede og hans advokat ikke kom til orde, en for konstaterende tittel og manglende sladding av et bilde.

I 2020 behandlet PFU klage mot Document som gjaldt omtale av to saker om en gynekolog som var blitt dømt i tingretten for flere voldtekter. PFU uttalte at det påhviler mediene et særlig ansvar om å ta hensyn til hvordan det kan ramme involverte parter når overgrepssaker omtales. Det at Document unnlot å informere om at dommen var anket og at saken inneholdt svært detaljerte beskrivelser samt en rammende tittel koblet mot et bilde av mannen, gjorde at PFU konkluderte med brudd på punkt 4.5 om forhåndsdømming. I tillegg ble redaksjonen felt på punkt 4.3 og 4.1.(Sak 20-031) .

Om viktigheten av et høyt presisjonsnivå

I flere av klagesakene som ble behandlet etter omtalen av tidligere sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen, understreket PFU at presisjonsnivået i omtalen av slike saker er avgjørende for ikke å skape en unødig belastning.

«Slik PFU ser det, er politiet gjengitt uriktig, men uavhengig av dette, er omtalen av siktelsen egnet til å skape tvil om faktum i saken, uten at redaksjonen hadde grunnlag for det. Det var ikke presseetisk akseptabelt» heter de i uttalelsen der NRK ble felt for brudd på punktene 3.2, 4.1 og 4.6 i sak 25-115.

Om ansvaret for samlet medietrykk

Også samlet medietrykk var tema da PFU behandlet medienes omtale av Mikkel Eskil Mikkelsen. I sin uttalelse om klagen mot NRK uttalte utvalget følgende:

«PFU anerkjenner imidlertid problemstillingen klagerne peker på, knyttet til det samlede medietrykket den omtalte opplever. På generelt grunnlag minner utvalget derfor om nødvendigheten av at alle redaksjoner er seg bevisst hvordan egne publiseringer virker inn når mediedekningen er omfattende. Selv om det ligger i medienes samfunnsrolle å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold, jf. VVP 1.4, har hver enkelt redaksjon samtidig et selvstendig ansvar for å ta nødvendige hensyn til den som havner i mediets søkelys. Det er ikke tilfeldig at det første kravet i de presseetiske publiseringsreglene nettopp handler om at mediene skal legge vekt på saklighet og omtanke i både innhold og presentasjon (VVP 4.1).» (sak 25-116, mot NRK)

Bruk av navn på sakskompleks

I forbindelse med behandlingene av klagene etter omtale av Mikkel Eskil Mikkelsen i 2025 uttalte PFU følgende om dette:

«Klager reagerer på NRKs bruk av «Mikkel Eskil Mikkelsen-saken» og «Mikkelsen-saken» i konkrete saker og i tilknytning til samlesider. I saker der identifisering med navn vil være presseetisk akseptabelt, maner utvalget pressen til å være forsiktig med å navngi sakskompleks på en måte som vil kunne utgjøre en unødig tilleggsbelastning.»

Verktøykasse for samlet medietrykk

På få år har mange redaksjoner tatt inn vurderinger rundt det samlede medietrykket i de presseetiske diskusjonene som pågår i saker der enkeltpersoner blir mye og negativt eksponert. Det viser den undersøkelsen Norsk Redaktørforening årlig gjennomfører blant sine medlemmer. Høsten 2025 svarte 4 av 10 redaktører at det samlede medietrykket i stor grad er en del av de etiske vurderingene som tas i redaksjonene. 2 av 3 redaktører oppgir at det hender at de tar spesielle hensyn på grunn av stort samlet medietrykk.

I tilsvarende undersøkelse i 2024 oppga 60 prosent av ansvarlige redaktører og 80 prosent av underordnede redaktører at det hender de tar spesielle hensyn som følge av det samlede omfanget.

Dette handler om å ha et bevisst forhold til dimensjoneringen av saken i eget mediehus og samtidig se dette i sammenheng med medieomtalen totalt.

Redaktørene ble i undersøkelsen bedt om selv å liste opp grepene de pleier å vurdere for å ikke legge stein til byrden for de involverte i saker som vekker stor negativ oppmerksomhet.

Her er verktøy mediene kan bruke for å redusere det samlede medietrykket:

Begrense antall saker, omfang og deling

• Høyere terskel for å legge saker på front.
• Høyere terskel for deling på sosiale medier.
• Løpende vurderinger rundt detaljnivå i sakene.
• Diskusjon om hvor lenge saken skal dekkes bredt.
• Droppe saker som ikke inneholder nye opplysninger.
• Droppe navn på front.
• Hev lista for oppfølgingssaker.
• Restriktiv praksis for sitatsaker fra andre.
• Utsette saker, fordele dem over litt lengre tid.
• Vær kritisk til alle nye saker og still alltid spørsmål ved om saken tilfører noe nytt.

Bildebruk

• Vurdere bildebruk nøye. Særlig gjelder dette personfoto.
• Droppe personbilder på front.
• Dersom det er bilder som de berørte reagerer særlig på, så kan det være aktuelt å la være å bruke dem – selv om man mener det et presseetisk forsvarlig.
• Stille spørsmål fra dag til dag om bildebruk og dimensjonering av saken er proporsjonal med det som faktisk har skjedd i retten i dag.

Organisatorisk

• Organiser dekningen på en måte at det er rom for gode presseetiske diskusjoner underveis. Pass på at redaksjonelle ledere er tett koblet på dekningen.
• At noen i redaksjonen inntar rollen som «djevelens advokat»
• Sørg for god kontroll med hvordan hele redaksjonen jobber med disse sakene
• Lag formater der de ulike partene får god plass til sine perspektiver. Få fram nyansene.

Kontakt med de involverte

• Informasjon til de involverte om publiseringstidspunkt for nye saker.
• Senket terskel for samtidig imøtegåelse.
• Opprette en «bakkanal» direkte eller via mellomperson for å sjekke hvordan det går med personene som står i stormen og kunne ha dialog utenom intervju-setting.

Overordnede tiltak

• Unngå å kalle et sakskompleks for personens navn.
• Daglige evalueringer der samlet trykk er tema.
• Utarbeide etikkdokument der samlet trykk er eget tema.
• Aktivt jakte på motstemmer, slik VG gjorde da de laget en podkasten «Kompisen til Marius» i 2025.
• Stille dette spørsmålet i den løpende evalueringen: Har vi gitt tiltaltes standpunkt reell plass – også på dager han ikke forklarer seg?
• Skjerpe krav til opplysningskontroll og faktasjekk.
• Løpende vurdering av graden av identifisering.
• Felles møte med flere redaksjoner der samlet trykk er tema.
• Holde dekningen nøktern og saklig.
• Invitere inn personer som tidligere har opplevd stor og negativ medieomtale til møte i redaksjonen.
• Skaffe mer kunnskap om konsekvenser av samlet medietrykk.

Har du innspill til denne veilederen, eller savner du noen tiltak i verktøykassa? Tips oss gjerne!

Relevante veiledere/litteratur

Identifisering i journalistikken – veileder fra Norsk Redaktørforening

Når krisen rammer – veileder om møte med ofre og pårørende

Fanny Duckert og Kim Edgar Karlsen: I medienes søkelys. Eksponering, stress og mestring, Gyldendal Akademisk 2017

Solveig Husøy og Reidun Kjelling Nybø, Norsk Redaktørforening: Kommentar om samlet medietrykk – Medier24 november 2024

Rapport: Baneheia-saken – en kritisk gjennomgang av mediedekningen – Norsk Presseforbund og Fritt Ord 2023

Rapport: 3 uker i desember – en kritisk gjennomgang av medienes rolle i den såkalte Tønne-saken – Norsk Presseforbund - 2003