Årsmelding Norsk Redaktørforening 2023-2024

1. Tillitsvalgte og sekretariat

Styre

NRs nåværende styre ble valgt på landsmøtet 10. mai 2023 og består ved utløpet av landsmøteperioden av:

• Tora Bakke Håndlykken, Verdens Gang (styreleder)
• Helge Nitteberg, Nordlys (nestleder)
• Britt Sofie Hestvik, Kommunal Rapport
• Olav T. Sandnes, TV 2
• Vibeke Fürst Haugen, NRK
• Bjørn Rønningen, Polaris Media Midt-Norge
• Ingeborg Heldal, Kvinner og Klær
• Kari Lisbeth Hermansen, Ávvir
• Varamedlemmer: Sølve Rydland, Bergensavisen
• Christina Dorthellinger, NTB
• Steinulf Henriksen, Folkebladet
• Hilde Eika Nesje, Bø Blad
• Ahmed Fawad Ashraf, Avisa Oslo

Irene Halvorsen, tidligere sjefredaktør i Nationen, var styremedlem fram til våren 2025 da hun startet i ny jobb utenfor mediebransjen.

Regionledere

Norsk Redaktørforening har ni regionale foreninger. De organiserer og gir faglige tilbud til NRs medlemmer innenfor den enkelte forenings geografiske nedslagsfelt. Ved utløpet av landsmøteperioden hadde regionforeningene følgende valgte ledere:

• Tommy Fossum, Driva – Møre og Romsdal Redaktørforening (overtok etter Ole Knut Alnæs i 2024)
• Steinulf Henriksen, Folkebladet – Nordnorsk Redaktørforening
• Kim Riseth, Amedia – Trøndelag Redaktørforening (overtok etter Merete Verstad i 2024)
• Einar Tho, Haugesunds Avis – Rogaland og Agder Redaktørforening
• Hilde Lysengen Havro, Avisa Valdres – Oplandenes Redaktørforening (overtok etter Tom Martin Hartviksen i 2024)
• Eirik Haugen, Østlands-Posten – VeTeBu Redaktørforening (overtok etter Steinar Ulrichsen i 2024)
• David Stenerud, ABC Nyheter – Oslo Redaktørforening
• Morten Ulekleiv, Halden Arbeiderblad– Østfold Redaktørforening (overtok etter Øivind Lågbu i 2023)
• Dyveke Buanes, NRK Vestland– Vestafjelske Redaktørforening

Nettverk for redaktører i samiske medier

I februar 2023 opprettet foreningen Samisk redaktørnettverk. Johan Ailo Kalstad, direktør i NRK Sápmi, ble valgt til leder for nettverket med Kari Lisbeth Hermansen, ansvarlig redaktør i Ávvir som nestleder.

Valgkomité

Valgkomiteen har i landsmøteperioden bestått av:

• Hanna Relling Berg, Sunnmørsposten (leder)
• Frøy Gudbrandsen, Verdens Gang
• Egil Sundvor, NRK
• Stian Eisenträger, Faktisk

Sekretariatet

NR-sekretariatet har tre fast ansatte medarbeidere. I tillegg til NR-oppgavene utføres det også sekretariatsarbeid mot godtgjørelse for Oslo Redaktørforening. Dessuten utføres sekretariatsarbeid for NRs Vederlagsfond, Pressens Stipendfond og for International Press Institute i Norge.

Sekretariatet har bestått av generalsekretær Reidun Kjelling Nybø, assisterende generalsekretær Solveig Husøy og seniorrådgiver Arne Jensen. Sistnevnte jobber i halv stilling for NR. Virksomheten holder til i Pressens hus i Skippergata 24 i Oslo.

Ytterligere ni medieorganisasjoner og redaksjoner har kontor i Pressens hus. Det gjelder Norsk Presseforbund, Mediebedriftenes Landsforening, Fagpressen, Landslaget for lokalaviser, Institutt for Journalistikk, SKUP, NTB, Faktisk og Norsk Lokalradioforbund. I tillegg samarbeider Norsk Journalistlag om fellesdelen av Pressens Hus, men har annen kontoradresse.

2. Handlingsplanen

NRs landsmøte i 2023 vedtok NRs handlingsplan for 2023-2025 med følgende formål:

• Best mulig rammer for den enkelte redaktør til å foreta frie, selvstendige og kompetente valg
• Full informasjons- og ytringsfrihet til alle
• Best mulig rammevilkår for redaktørstyrte medier.

Planen lister opp følgende basisoppgaver:

1. Løfte fram redaktørstyrte medier og den sannhetssøkende journalistikken som helt grunnleggende deler av et velfungerende demokrati.
2. Kjempe for økt innsyn og fremheve betydningen av åpenhet om journalistiske metoder og valg
3. Tilby redaktører kompetanse og møteplasser som gjør dem bedre i stand til å møte redaktørfaglige utfordringer, med særlig vekt på skjæringspunktet mellom etikk og teknologi.
4. Bidra til at flere ulike syn kommer til orde i mediene, stimulere til meningsmangfold og motvirke alle forsøk på å innskrenke ytringsrommet.

Planen definerte disse tre målene som de viktigste i 2023-2024:

1. Flere redaktører skal oppleve foreningen som et relevant nettverk
2. Styrke og sikre en åpen og tilgjengelig offentlighet
3. styrke den enkelte redaktør i møte med den teknologiske utviklingen

De fire hovedsatsingsområdene er utdypet gjennom 21 konkrete tiltak, hvorav flertallet er helt eller delvis gjennomført. I tillegg redegjør planen for foreningens og sekretariatets løpende virksomhet. Handlingsplanen har ligget til grunn for styrets arbeid og prioriteringer i landsmøteperioden. I juni 2024 behandlet styret en gjennomgang av status for tiltakene i planen og en konkretisering for det neste halvåret om innebar prioritering av kompetanseløft om redaktøransvaret, oppdaterte kompetansetilbud gjennom nye nettsider og fornyelse av veiledere og generell informasjon til medlemmene og styrket veiledning og oppfølging av ferske medlemmer.

I tillegg til de temaene som er trukket fram i handlingsplanen, har foreningens sekretariat brukt mye tid på innføring av nye systemer – nytt medlems- og faktureringssystem, nytt system for deling av styredokumenter og nye nettsider. Det har i tillegg vært jobbet med utforming av skriftlige beskrivelser av behandling av søknader om medlemskap, rutiner for oppnevning av medlemmer i Pressens Faglige Utvalg og fornyelse av prinsipper om åpenhet i foreningen.

NRs teknologiskvadron ble opprettet i 2019 og er videreført i perioden. I 2023 utarbeidet de råd om bruk av kunstig intelligens i redaksjonene. Teknologiskvadronens medlemmer er brukt som rådgivere for sekretariatet i ulike sammenhenger. Dette har særlig vært viktig når det gjelder de utfordringene mediehusene støter på i møte med internasjonale teknologiselskaper.

Arbeidet med å utvikle nye samarbeidsformer i Pressens hus og i bransjen for øvrig har også stått sentralt i perioden.

3. Styrets arbeid

Styremøter NR-styret avviklet sju møter (fire fysiske og tre digitale) i 2023 og seks møter (fire fysiske og to digitale) i 2024. Det ble behandlet 58 saker i 2023 og 48 saker i 2024. I tillegg avviklet styret et eget strategiseminar i Finnmark med besøk i Karasjok og Kirkenes i september 2024.

I juni 2023 besøkte styret Utøya i forbindelse med sitt styremøte, og fikk omvisning av nestleder i Ap, Tonje Brenna og daværende daglig leder på Utøya, Jørgen Frydnes.

Arrangementer

Landsmøtet i 2023 ble arrangert 10. mai i Bergen, i forbindelse med Medielederkonferansen som NR arrangerer i samarbeid med Mediebedriftenes Landsforening (MBL). Det var 260 deltakere på Medieleder-konferansen og ca 80 deltakere på landsmøtet. Høstmøtet 2023 ble arrangert på Oslo Event Hub og i Pressens hus med 107 deltakere. NR samarbeidet med Landslaget for lokalaviser om programmet på dag 2. Vårmøtet/Medieleder ble arrangert i Kristiansand i juni 2024 med totalt 155 deltakere og Høstmøtet i 2024 ble arrangert i Samfunnssalen i Oslo med 104 deltakere.

I forbindelse med stormøtene har sekretariatet fått hjelp av programkomiteen som er utnevnt av NR-styret. I denne perioden har programkomiteen bestått av Sølve Rydland, Hilde Eika Nesje og Ahmed Fawad Ashraf. I forbindelse med strategiseminaret ble det opprettet en egen arrangementskomite som besto av Kari Lisbeth Hermansen, Helge Nitteberg og Sølve Rydland, i tillegg til sekretariatet.

NR har de siste årene utvidet sitt samlede møtetilbud til medlemmene, primært gjennom velkomstseminarer for nye medlemmer som nå arrangeres fast to ganger pr år, samt kursserien NR Kompetanse, hvor det også har vært avviklet regionale kurs og digitale redaktørlunsjer. Totalt har deltakelsen på NRs arrangementer de siste par årene vært henholdsvis 532 og 375.

Høringsuttalelser

NR har, alene eller sammen med andre medieorganisasjoner, avgitt 18 høringsuttalelser i 2023 og 27 høringsuttalelser i 2024.

Høringsuttalelser er avgitt i følgende saker:

2024

2024-12-18 NOU 2024:14 – Med lov skal data deles – felles NP; NJ, MBL og NR

2024-11-20 Rapportering om gjennomføring av Århuskonvensjonen – felles NP, NJ og NR

2024-11-01 Etterkontroll av personopplysningsloven - felles NP, NJ og NR

2024-10-13 Innspill til statsbudsjettet – kulturkomiteen

2024-09-27 Forslag til ny lov om Enhetsregisteret, ny lov om Foretaksregisteret og nye

forskrifter til lovene mv – felles NP, NJ og NR

2024-09-25 Skjult kameraovervåking ved bruk av mobilt kamera mv. Felles NP og NR

2024-09-24 – Endringer i forskrifter til lov 1. mars 2019 nr 2 om register over reelle rettighetshavere – felles NP, NJ og NR

2024-09-06 Innsyn i aksjeeierregistre – felles NP, NJ, Tax Justice Norge, Transparency International Norge og NR

2024-09-03 Forslag til ny valgforskrift og forskrift om valg til Sametinget

2024-08-30 Ny lov om offentlige anskaffelser – andre delutredning – felles NP, NJ og NR

2024-08-22 Identitetsskjerming i politiet – felles NP, NJ og NR

2024-07-15 Forslag til endring i forskrift om produksjonstilskudd for nyhets- og aktualitetsmedier

2024-07-02 Forslag til endringer i barnevernloven

2024-06-14 Ekstremismekommisjonen

2024-06.06 – Forslag om ny ekomlov

2024-06-01 Regulering av kryptoeiendeler og pengeoverføringer

2024-05-05 Forslag til taushetspliktbestemmelse i sanksjonsloven

2024-04-19 Tillit til prioriteringer – økt åpenhet, medvirkning og kompetanse (hemmelige medisinpriser) – felles NP, NJ og NR

2024-04-15 Endring i sivilbeskyttelsesloven – felles NP, NJ, MBL og NR

2024-03-22 Bilder, lyd og filmopptak i helse- og omsorgstjenesten - felles NP, NJ, MBL og NR

2024-03-15 Høring – endringer i åndsverkloven mv.

2024-03-12 Handlingsplan mot samehets

2024-02-28 Innspill til justiskomiteen – Endringer i straffeloven mv.

2024-02-12 – Tilskudd lokale lyd- og bildemedier (her avga Samisk redaktørnettverk en egen høringsuttalelse)

2024-02-08 – DSBs forslag til reviderte egenberedskapsråd - felles NP, NJ, MBL og NR

2024-01-19 Endringer i lov register over reelle rettighetshavere felles NP, NJ, MBL og NR

2024-01-22 – Barnevernsinstitusjonsutvalgets NOU 2023:24 – felles NP, NJ, MBL og NR

2023

2023-12-05 - Regjeringens digitaliseringsstrategi (sammen med NP)

2023-10-25 - Representantforslag om endring av straffelovens § 185 mm.

2023-10-16 - Totalberedskapskommisjonen (sammen med MBL)

2023-10-15 - Innspill til statsbudsjettet – kulturkomiteen

2023-10-23 - Innspill til statsbudsjettet - finanskomiteen

2023-08-29 - Adopsjonsutvalget

2023-09-28 – Statssekretærer og politiske rådgiveres økonomiske interesser

2023-08-07 - Merverdiavgiftsfritaket for elektroniske aviser

2023-06-28 - Forslag om endringer i offentleglova mm

2023-06-02 - Ny lov om Finanstilsynet

2023-05-15 Innspill Revidert nasjonalbudsj – felles MBL, NJ, NP, LLA, Fagpressen og NR

2023-04-21 Endringer i etterretningstjenesteloven, felles NJ, NP, MBL og NR

2023-04-19 - Et helhetlig skattesystem

2023-03-31 – Innspill til samisk mediemelding – sammen med Samisk redaktørnettverk

2023-03-07 – Informasjonstilgang for Baneheia-utvalget – felles NJ, NP, MBL og NR

2023-02-29 - Personvernkommisjonen

2023-01-27 - Ytringsfrihetskommisjonen

2023-01-10 - Gjennomføring av endringsdirektivet til AMT-direktivet mv.

Enkelte av høringsskrivene er knyttet til muntlige høringer i Stortinget, hvor NR også i denne landsmøteperioden har deltatt på en rekke høringsmøter, samt på en rekke møter med departementer og andre offentlige instanser, med mediepolitiske og mediefaglige temaer på dagsorden.

Veiledere

NR har gitt ut fire veiledere i perioden:

Rette eller slette på nettet? (lansert på Høstmøtet i 2024)

Veileder for omtale av selvmord (lansert i september 2024 - i samarbeid med NJ)

Identifisering i journalistikken (lansert på Høstmøtet i 2023)

Råd om bruk av kunstig intelligens (lansert i juni 2023, i samarbeid med NRs tek-skvadron)

I tillegg ga NR ut en revidert versjon av Redaktørhåndboken i både digital og fysisk utgivelse på Høstmøtet 2023. Redaktørhåndboken er en praktisk innrettet håndbok med konkrete råd og tips om hvordan ulike deler av redaktørjobben kan løses. Håndboken utkom for første gang i 2010. Redaktør er Arne Jensen. Håndboken er utarbeidet med støtte fra Pressens Faglitteraturfond.

Kurs og seminarer

I 2023 avviklet NR tre kurs i NR kompetanse – kurs i å takle klager, kurs i opphavsrett og et etikk-kurs. I tillegg ble det gjennomført flere digitale redaktørlunsjer med tema kunstig intelligens, åpenhet om skadegrad ved ulykker og om dommen i den såkalte Rogstad-saken.

13. mars 2023 arrangerte NR seminar om medienes dekning av koronapandemien , i samarbeid med Helsedirektoratet og Pressens hus.

I 2024 ble det arrangert tre kurs i NR Kompetanse; et lynkurs i medierett i januar og to etikk-kurs, ett i Oslo og ett i Trondheim, i november. I 2024 bidro NR til å utarbeide program og delta på to fagdager om medienes motstandskraft mot desinformasjon med besøk fra Forsvarets sjefskurs. Det ble også arrangert digital redaktørlunsj om politiloggens presseklient på tampen av året.

I august 2024 var NR og Samisk redaktørnettverk medarrangør av seminar for samiske redaktører og journalister ved Nord universitet i Bodø. Nærmere 40 samiske redaktører og journalister samt studenter fra Nord universitet deltok på seminaret Lahkalagá/Tett på. Samarbeidspartnere var Norsk Journalistlag, Sámi Journalisttaid Searvi (Samisk Journalistlag) og journalistutdanningen ved Nord universitet. Arrangementet ble gjennomført med støtte fra Fritt Ord, Norsk Journalistlag og NRs vederlagsfond, og evalueringen var svært positiv.

Redaktørforeningene

NRs ni regionforeninger har egne arrangementer – årsmøter, faglige samlinger og studieturer. Siden det var få studieturer under pandemien, har det vært to aktive år der de fleste av regionforeningene har vært på tur. Fire av regionforeningene har arrangert tur til Riga i perioden, der møter med russiske eksilredaktører har stått sentralt. Noen av regionforeningene har faste møter med politiet og med stortingsbenkene fra regionene. Flere av foreningene legger opp til faglige samlinger i forbindelse med de regionale journalistkonferansene. NR-sekretariatet forsøker å være til stede på de fleste av de faglige samlingene og årsmøtene til regionforeningene. Regionforeningene spiller en stor rolle når det gjelder å ivareta ferske medlemmer og skape faglige møteplasser. Oslo Redaktørforening har størst aktivitet av regionforeningene og kjøper også sekretariatstjenester fra Norsk Redaktørforening. De aller fleste av ORs møter blir strømmet og tilgjengeliggjort for alle NRs medlemmer og delt via nyhetsbrev.

Utadrettet virksomhet

NRs styreleder og nestleder og sekretariatet får ofte forespørsler om å delta på ulike arrangementer og om å kommentere ulike aktuelle saker i mediene. De siste årene har denne typen forespørsler økt i omfang, og den siste landsmøteperioden har ikke vært noe unntak. NR-sekretariatet har i tillegg som mål å være representert på flest mulig av de journalistfaglige konferansene som foregår i Norge gjennom året. Her deltar sekretariatet ofte i paneldebatter, som kursholdere og innledere. Sekretariatet deltok på SKUP i 2023 og 2024, på data-SKUP i 2023, Hellkonferansen i 2023 og Mini-Hell i 2024, Svarte Natta i 2023 og Hauststormen i 2024. Sekretariatet deltok også på Nordiske Mediedager i 2023 og 2024 der de samarbeidet om Medieundersøkelsen. I 2024 hadde NR og NMD samarbeid om sesjonen «Redaktørens dilemma». Sekretariatet har forelest ved blant annet Oslo MET, Høyskolen Kristiania, Nord Universitet og Politihøyskolen og har i tillegg deltatt i en rekke digitale og fysiske møter i enkeltredaksjoner eller regionforeninger.

Så mange ulike aktiviteter og rapporter deles i NRs nyhetsbrev gjennom året, at det er naturlig å samle disse lenkene minst en gang i året.

Her er oversikten fra 2024.

Her er oversikten fra 2023.

Begge disse oversiktene ble delt i NRs nyhetsbrev.

4. Redaktørinstituttet

Redaktørinstituttet defineres som «prinsippet om redaktørens uavhengige forvaltning av ytrings- og informasjonsfriheten gjennom massemedier, med mandat fra eier, med selvpålagte samfunnsoppgaver som fri informasjonsformidling, kritisk granskning av makthavere og mangfold i meningsdannelse - og med juridisk ansvar bare overfor lov og domstol». (Nils Øy, NRs årbok 1998)

Å sikre redaktørens uavhengighet er en av NRs kjerneoppgaver. I landsmøteperioden ble dette tydelig markert en rekke ganger – ikke minst da Redaktørplakaten ble feiret i forbindelse med høstmøtet 2023. 22. oktober var det nemlig 70 år siden den aller første Redaktørplakaten ble undertegnet. NR markerte jubileet ved å få oversatt plakaten til flere nye språk; ukrainsk og russisk samt lulesamisk og sørsamisk. Fra før foreligger plakaten på bokmål, nynorsk, engelsk og nordsamisk. Det ble laget en film der plakaten ble lest på en rekke språk.Det ble også laget en kronikk undertegnet NRs styreleder og generalsekretær som ble publisert 22. oktober, først i Østlandets Blad og seinere på NRs nettsider og i bransjemediene.

Redaktørinstituttets praktiske betydning ble satt på dagsorden flere ganger i perioden – ikke minst i forbindelse med at det ble gjennomført undersøkelser i Amedia og Schibsted om redaktørenes frihet fra eierinngripen. Særlig funnene i Amedia-undersøkelsen som ble presentert i mars 2024, vakte oppsikt og debatt. Tre av fire Amedia-redaktører oppga at de føler seg uavhengig. Men 15 prosent svarte at de har opplevd å bli instruert i redaksjonelle spørsmål, de fleste flere ganger.

Og 25 prosent oppga at de har opplevd at styret/utgiver har opptrådt på̊ en måte som er problematisk i forhold til deres redaksjonelle uavhengighet.

Våren 2023 presenterte Stiftelsen Tinius en undersøkelse som var foretatt blant sjefredaktørene i Schibsted.

Undersøkelsen viste at respekten for kjernen i den redaksjonelle uavhengigheten er stor. Men undersøkelsen viste også at mange redaktører opplevde å sitte langt unna de foraene hvor viktige beslutninger blir tatt.

NR har i mange år kartlagt redaktørenes oppfatning av uavhengigheten. I Redaktørundersøkelsen i 2023 oppga 17 prosent av de som svarte at de hadde opplevd problematiske forsøk på påvirkning fra eiere. I tilsvarende undersøkelse i 2024 var andelen sjefredaktører som oppga slike problematiske forsøk, like høy.

På Medieleder-konferansen i 2024 ble toppsjefer fra Amedia, Polaris Media og Schibsted testet på sine kunnskaper rundt forholdet mellom eier og redaktør. NRs generalsekretær tok da til orde for en større bevissthet i mediehus og mediekonsern rundt verdien av redaksjonell uavhengighet.

Også i denne perioden har NR bidratt til veiledning av redaktører som har opplevd eier-inngripen i strid med prinsippene i Redaktørplakaten. Sekretariatet er også invitert inn i flere mediehus for å bevisstgjøre styrerepresentanter på Redaktørplakaten og medieansvarsloven.

NR har også bistått redaktører i saker der myndighetene har opptrådt på en måte som viser manglende forståelse for medienes rolle i samfunnet. Et eksempel er saken der Filter Nyheter-redaktør Harald Klungtveit ble politianmeldt og da statsadvokaten ba politiet etterforske anmeldelsen av redaktøren.

NR reagerte også på politiets opptreden overfor iNyheter i juni 2024 da politiet truet med anmeldelse dersom nettstedet ikke fjernet en video fra et drap. - Politiet skal ikke opptre som redaktør noe sted. Heller ikke hos iNyheter, uttalte NRs generalsekretær til Journalisten.

Redaktøransvaret og uavhengigheten har fått en større plass i velkomstseminarene som arrangeres for ferske NR-medlemmer. Ved slutten av perioden ble spørsmål knyttet til redaktøransvaret på nye plattformer (f eks podkast-feeder), embedding, stoffutveksling og nye samarbeidsformer mellom mediebedriftene, aktualisert. Disse spørsmålene jobbes det videre med i 2025.

5. Rettsutvikling

Antallet søksmål mot norske medier ligger fortsatt på et veldig lavt nivå, i tråd med det som har vært trenden i mange år. I løpet av 2023 og 2024 ble det igangsatt totalt tre injuriesaker mot norske medier. To av disse, mot henholdsvis NRK og Hamar Arbeiderblad, er avsluttet – begge med full frifinnelse og tilkjente saksomkostninger for de respektive medier. Den tredje saken, mot Trønder-Avisa, har nylig vært opp til hovedforhandling, men det foreligger ikke dom ennå. I tillegg ble det reist sak med krav om midlertidig forføyning mot Stavanger Aftenblad i forbindelse med en barnevernssak, et krav som ikke ble tatt til følge.

Utover dette er NRs domsarkiv over medierelevante dommer også for 2023 og 2024 sterkt preget av saker som gjelder åpenhet i rettspleien og altså medienes arbeidsvilkår. NR har engasjert seg stadig sterkere i dette, som en del av servicen overfor medlemmer og mediehus. I løpet av 2023 og 2024 har vi vært direkte, som part, eller indirekte, som rådgivere, involvert i rundt 25 ulike saker. I svært mange av sakene har vi fått helt eller delvis medhold. Sakene spenner fra spørsmål om lukkede eller åpne dører, referatforbud, fotografering/filming og gjengivelse av dommer og kjennelser.

Hvert år i februar arrangerer NR et medierettsseminar med gjennomgang av det siste årets viktigste norske og europeiske medierettssaker. I 2025 deltok 30 personer på seminaret. Norsk Redaktørforening har også engasjert seg som partshjelper i tre ulike saker, og i tillegg hatt et ekstra engasjement i en sak som berører den redaksjonelle frihet.

• I Fengselspodd-saken ble Bodø Nu saksøkt av to journaliststudenter ved Nord Universitet. Studentene mente at avisen – i en sitatsak fra en podkast – hadde gått ut over det som åndsverklovens sitatbestemmelser gir rom for. Studentene vant frem i tingretten, og etter det gikk NR inn som partshjelper for Bodø Nu, fordi vi mente tingrettens dom – om den ble stående – ville innebære en tydelig endring i det som er etablert bransjepraksis, og dermed medføre betydelige utfordringer med å formidle nyheter fra andre medier. Norsk Journalistlag gikk på sin side inn som partshjelper for journaliststudentene. I lagmannsretten fikk Bodø Nu fullt medhold. En anke til Høyesterett ble nektet fremmet.
• Dagbladet-utleveringssaken gjaldt spørsmålet om Oslo politidistrikt skulle få tilgang til flere tusen IP-adresser hos Aller Media, for å kunne sjekke hvem som hadde lest en artikkel om trusler mot et pride-arrangement. Politiet fikk medhold i tingretten. Etter det gikk NR inn som partshjelper. Lagmannsretten kom til at selv om opplysningene ikke var omfattet av det tradisjonelle kildevernet, så var det – etter en forholdsmessighetsvurdering og sett opp mot EMK artikkel 10 – ikke grunnlag for å imøtekomme politiets begjæring. Borgarting lagmannsretts kjennelse kan leses her. (Forbudet mot offentlig gjengivelse som nevnt nederst på første side ble opphevet.)
• I mars 2024 gikk NR inn som partshjelpere for Stiftelsen Tinius og Vardenredaktør Tom Erik Thorsen i forbindelse med at de stevnet Staten v/Forsvarsdepartementet for omfattende og vilkårlig digital masseovervåkning av personer i Norge med hjemmel i nye bestemmelser i etterretningstjenesteloven. Øvrige partshjelpere er Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Mediebedriftenes Landsforening, Den Norske Forleggerforening, Norsk Pen og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Les mer her. Saken var til behandling i Oslo tingrett i desember 2024, og dom ble avsagt 26. mars 2025. Stiftelsen Tinius fikk ikke medhold i denne rettsinstansen.

• I etterkant av Dagbladets prisbelønte artikkelserie «En syk skinasjon», konkluderte Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) at arbeidet med artikkelserien var omfattet av helseforskningsloven og at den skulle vært forhåndsgodkjent. Saken ble oversendt Helsetilsynet, som innhentet en juridisk betenkning fra professor i rettsvitenskap, Bjørn Henning Østenstad. Til tross for at Østenstad sa seg enig med NEM, konkluderte Helsetilsynet motsatt. Det fikk NEM til å reagere med et skarpt brev overfor Helsetilsynet. Gitt den da noe uklare rettstilstanden, tok NR initiativet til å få utarbeidet en ny juridisk vurdering . Dette ble gjort i samarbeid med Norsk Presseforbund, Dagbladet og Dagbladets Stiftelse. Oppdraget ble gitt til advokat Halvor Manshaus hos Schjødt. Han konkluderte motsatt av professor Østenstad.

6. Etikk

Det er registrert en økning i antall PFU-klager og behandlede klager i landsmøteperioden. Det var registrert 696 klager i 2023 og 756 klager i 2024, mot 647 i 2022. Totalt behandlet PFU 243 klager i 2024 og 246 i 2023.

Fortsatt er det fellelser på punkt 3.2 og 4.14 som topper PFU-statistikken. 24 ganger i 2024 konkluderte utvalget med brudd på VVP 3.2, og 20 ganger på VVP 4.14. I elleve saker er det henvist til både 3.2 og 4.14 i fellingsgrunnlaget. I 2023 var det 57 fellelser på 4.14 og 55 fellelser på 3.2.

På 3. plass i fellingsårsak ligger VVP 4.8, «barnepunktet». I ni tilfeller har PFU konkludert med brudd på dette punktet. I 2023 ble det satt en ny rekord på dette punktet, da PFU felte medier 15 ganger for ikke å ha tatt tilstrekkelig hensyn til konsekvensene omtalen kan ha for barn.

Ved starten av landsmøteperioden, ved årsskiftet 2022/2023, ble det innført endringer i PFUs konklusjoner og uttalelser. I de nye vedtektene vil PFU også bare ha to mulige konklusjoner: brudd og ikke brudd. Kategoriene «kritikk» og «samlet vurdering» forsvant ut.

Høsten 2022 satte Norsk Presseforbund ned to nye utvalg som skulle vurdere mulige endringer i Vær Varsom-plakatens punkter 2.8 og 4.9 - ekstern finansiering av journalistikk og omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Utvalgene la fram sine forslag til endringer i juni 2023. Disse ble deretter sendt på høring før nye forslag til punkter i Vær Varsom-plakaten ble vedtatt fra 1. januar 2024. NRsekretariatet var representert i begge utvalgene; seniorrådgiver Arne Jensen i 2.8- utvalget og Reidun Kjelling Nybø i 4.9-utvalget. Både underveis og i etterkant bidro NR til at temaene ble løftet i en rekke debattmøter og medlemsmøter, ikke minst i regionforeningene. NR initierte dessuten en veileder om selvmordsomtale som ble utarbeidet i 2024 i samarbeid med Norsk Journalistlag. Arbeidsgruppen som ble nedsatt ble ledet av NRs assisterende generalsekretær Solveig Husøy. I etterkant er veilederen blitt delt på en rekke arrangementer. I 2023 ble det satt rekord i PFU-saker som ble løst med minnelig ordning. Dessverre falt dette tallet til 29 i 2024 – omtrent på nivå med tidligere år. NR har laget et kurs om hvordan man bør takle klager – blant annet klagesaker i PFU. Dette ble gjennomført i 2023 og vil bli gjentatt i 2025.

I oktober 2023 la Norsk Presseforbund fram en kritisk gjennomgang av mediedekningen av Baneheia-saken. Rapporten ble utarbeidet i samarbeid med Fritt Ord. NR var blant pådriverne for å få gjennomført rapporten, og NRs seniorrådgiver Arne Jensen ledet arbeidet med den.

En av de sakene som førte til størst presseetisk diskusjon og oppmerksomhet i perioden var NRK-serien «Ingen elsker Bamsegutt» som ble publisert i november 2023 og seinere avpublisert. Da PFU behandlet saken i februar 2024 ble den felt på tre punkter i Vær Varsom-plakaten. Det ble også initiert en intern gjennomgang i NRK som førte til en rekke læringspunkter, ikke minst et behov for tydeliggjøring av redaktøransvaret. NR bidro i dette arbeidet.

I Redaktørundersøkelsen 2024 ble medlemmene i NR for første gang stilt spørsmål om i hvor stor grad de vurderer det samlede medietrykket i saker med stor negativ oppmerksomhet rundt enkeltpersoner. Drøyt 60 prosent av ansvarlige redaktører og 80 prosent av underordnede redaktører oppga at det hender at de de tar særskilte hensyn som følge av samlet medietrykk i enkeltsaker. Redaktørene oppga flere konkrete eksempler på tiltak de vurderer i saker der enkeltpersoner utsettes for stort medietrykk: varsomhet med å identifisere, varsomhet med detalj- og bildebruk, bakkontakt med sårbare kilder eller personer som kjenner disse, informasjon om publiseringstidspunkt, senket terskel for samtidig imøtegåelse, begrensning av antall saker, strengere krav til nye saker og utsettelse av publisering. NR-sekretariatet skrev en kronikk om temaet i kjølvannet av undersøkelsen, og temaet er også løftet fram i flere debatter – ikke minst om dekningen av siktelsen mot Marius Borg Høiby høsten 2024.

7. Mediepolitikk

Forslaget til statsbudsjett som kom høsten 2022 innebar et forslag om å fjerne momsfritaket for elektroniske nyhetsmedier. Dette ble vedtatt trass i store protester fra mediebransjen. Særlig rammer vedtaket TV 2 og innovasjonstakten generelt i nyhetsmediene. I hele perioden har medieorganisasjonene i fellesskap jobbet med å få gjeninnført plattformnøytralt momsfritak – i budsjetthøringer, i møter med partiene i forbindelse med partiprogrammer, i møter mellom regionforeninger og stortingsrepresentanter og i møter med Stortingets familie- og kulturkomite. Det har ikke manglet på forståelse for at kuttet rammer mediene hardt, men det er fortsatt usikkert når og hvordan vi igjen kan få innført prinsippet om å ikke avgiftsbelegge det frie ord.

Et annen sentralt mediepolitisk tema i perioden har vært forholdet mellom de redaktørstyrte mediene og internasjonale tek-selskaper som utfordrer rollen til de redaktørstyrte mediene og redaktøransvaret på en rekke områder – både ved at plattformene tar ned redaktørstyrt innhold, ved at de ikke tar ned falskt innhold, ikke minst svindelannonser som forsøker å gi seg ut for å være knyttet til profiler i mediene og medienes merkevarer samt uforutsigbarhet når det gjelder spredning av redaktørstyrt innhold.

I mai 2023 utarbeidet medieorganisasjonene seks krav til teknologigigantene som ble overrakt kulturminister Anette Trettebergstuen.

Da Lubna Jaffery overtok som kulturminister i juni 2023, fortsatte hun arbeidet med å bidra til møter mellom tek-selskapene og mediebransjen.

Det er avholdt to dialogmøter i perioden, det siste ble avholdt i samarbeid med Norsk Presseforbund 10. september 2024. Dette møtet ble holdt i Pressens hus og ble strømmet. Temaet var forebygging av desinformasjon. Opptak finnes her.

Regjeringen har varslet en nasjonal strategi mot desinformasjon som er ventet før sommeren i 2025. I februar 2024 avholdt kulturdepartementet et innspillsmøte om bygging av motstandskraft i befolkningen og bekjempelse av desinformasjon. NR deltok både med muntlige og skriftlige innspill.

NR understreket at den viktigste medisinen mot feil- og desinformasjon er et levende mangfold av redaktørstyrte medier, og advarte mot myndighetsorganer som skal bekjempe desinformasjon. Dette ble også understreket i denne kronikken i Dagens Næringsliv i januar 2024. NR støttet også opp om arbeidet med å etablere et senter for kildebevissthet som har sitt utspring i Faktisk sin skoleavdeling Tenk.

Et annen viktig verktøy i mediepolitikken er å legge til rette for at mediene når et ungt publikum. Her har særlig NJ vært aktiv og fremmet forslag om forsøksordning. Sammen med NJ og de øvrige medieorganisasjonene har NR løftet fram gode eksempler på ungsatsing blant annet i Fædrelandsvennen og TV 2 i ulike sammenhenger.

I forbindelse med kulturministerens mediepolitiske redegjørelse både i 2023 og 2024, arrangerte medieorganisasjonen frokostmøte med kulturkomiteen den påfølgende dagen og ga innspill til den mediepolitiske debatten på Stortinget dagen etter. Også i forbindelse med budsjetthøringer har det vært tett samarbeid mellom medieorganisasjonene, slik at de ulike organisasjonene koordinerer sine innlegg. Det er også gjennomført en rekke felles mediepolitiske debatter i perioden – både under Arendalsuka, på Medieleder (samarbeid med MBL) og i Pressens hus. Det har blitt en fast tradisjon at kulturministeren og kulturkomiteens medlemmer inviteres til Medieleder og de sosiale arrangementene i forbindelse med konferansen.

8. Ytrings- og pressefrihet

NR skal være en kompromissløs forsvarer av ytringsfriheten. I landsmøteperioden har ytringsfrihetens kår vært hyppig diskutert, ikke minst i kjølvannet av at Ytringsfrihetskommisjonen i august 2022 leverte sin utredning. NR og de øvrige medieorganisasjonene har arrangert møter der ytringsfrihet i arbeidslivet har vært tema og har også presset på for at myndighetene skal følge opp de ulike forslagene i utredningen.

I forbindelse med at kommisjonens utredning var på høring, samarbeidet medieorganisasjonene tett om høringsuttalelsene. NR leverte en omfattende uttalelse i januar 2023. NR-sekretariatet har laget flere kronikker om temaet ytringsfrihet i arbeidslivet – lederne i MBL, NJ og NR skrev en felles kronikk om temaet som ble publisert i Medier24 i februar 2023. Denne kronikken fra NRs seniorrådgiver Arne Jensen ble publisert i Altinget samme måned. Forholdet mellom ytringsfrihet og sikkerhet var tema på Oslo Redaktørforenings årsmøte i mars 2024. Opptak finnes her.

Pressefrihet utenfor Norges grenser har vært et sentralt tema i hele perioden. De norske presseorganisasjonene har i en rekke sammenhenger avgitt uttalelser om situasjonen for journalister i Ukraina, Russland og Midtøsten. Kort tid etter krigen mellom Israel og Hamas startet i oktober 2023, laget presseorganisasjonene en uttalelse som fordømte angrep og drap på journalister. I januar 2024 sendte NJ, NP og NR et felles brev til Israels ambassadør til Norge som førte til et møte kort tid seinere.

I 2024 ble det holdt et møte om situasjonen til Julian Assange i forbindelse med Pressefrihetens dag. NR var blant arrangørene. Reporters Without Borders sin pressefrihetsindeks viser at pressefriheten går tilbake i verden. Indeksen fra 2024 viste at det kun er åtte land i verden der pressefriheten betegnes som god. «Urovekkende» var ordet flere av presseorganisasjonene brukte om utviklingen.

En rekke av NRs regionforeninger har arrangert studieturer til Riga der de blant annet har besøkt russiske eksilredaktører. Da NR-styret reiste på strategiseminar til Finnmark i september 2024, deltok også redaktør i Novaja Gazeta Europa, Kirill Martynov på besøk i Kirkenes.

I forbindelse med Arendalsuka i 2023 var Redaktørforeningen og Tinius-stiftelsen vertskap for en lunsj til ære for Charlie Hebdo-redaktør Gerard Biard. Biard var i Arendal for å holde et foredrag og delta i et panel av norske samfunnsaktører og satirikere. Under lunsjen holdt kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen tale og Agderposten-redaktør Katrine Lia overrakte lokalavisas forside fra sist Gerard besøkte Arendal, bare måneder etter terrorangrepet i 2015.

9. Offentlighet og innsyn

I 2023 var det særlig en sak på offentlighetsfeltet som vekket stort engasjement. Det gjaldt regjeringens forslag om endringer i offentleglova som ville gjort det mulig å unnta ikke bare organinterne dokumenter, men også journalinnføringer for disse. Forslaget ble sendt ut rett før påske i 2023 og vakte sterke reaksjoner, ikke minst fra presseorganisasjonene, som mente at forslaget ville ha dramatiske følger for innsynsretten i Norge.

NRs styreleder og regionledere skrev en felles kronikk om temaet som ble publisert i Aftenposten og en rekke andre medier sommeren 2023. Regjeringen fikk rundt 3400 svar på høringsforslaget – de aller fleste var negative til forslaget. 20. september kom nyheten om at regjeringen hadde skrinlagt planene om å endre loven, noe som vakte stor jubel blant annet hos NP og NR.

Også i denne perioden har opprettelsen av et aksjonærregister (og parallelt et register over reelle rettighetshavere) vært et sentralt tema i arbeidet for økt offentlighet og innsyn. Det er over ti år siden Stortinget første gang anmodet regjeringen om å opprette et digitalt, oppdatert aksjonærregister, med søkemuligheter på både selskap og aksjonær. Fortsatt er ikke dette på plass. Like før jul 2024 sendte Skatteetaten omsider ut en såkalt konseptutvalgsutredning, hvor det ble skissert fire ulike alternativer for hvordan et slikt register kan settes opp. Høringsrunden er avsluttet, men konklusjonen mht til valg av konsept er ikke trukket.

En viktig del av NRs veiledning overfor medlemmene handler om innsynsspørsmål. Sekretariatet får en jevn strøm av henvendelser – både når det gjelder innsyn etter offentleglova, møteoffentlighet og tilgang til rettssaker. Sistnevnte saker er også nevnt under kapittelet om medierett. NR og NP har ofte kontakt med domstolen i forkant av rettssaker, for å koordinere presseplasser og bistand når det gjelder tilgang for mediene.

Gjennom arbeidet i Pressens Offentlighetsutvalg løftes aktuelle spørsmål om debatter på dette området. Både i 2023 og 2024 ble det arrangert åpenhetsseminarer med aktuelle temaer. Her er program og opptak fra seminaret i 2024 og 2023.

Et gjennomgangstema i perioden har vært mangel på sanksjoner for brudd på offentleglova. I august 2023 anmeldte Norsk Presseforbund Kautokeino kommune og kommunedirektør Karin Hætta for grovt brudd på tjenesteplikt etter straffeloven § 171. I august 2024 ble det kjent at politiet hadde henlagt saken. Dette viser et system og regelverk som ikke fungerer godt nok.

10. Representasjon, samarbeid og forvaltning

Norsk Presseforbund

Norsk Presseforbund (NP) er et fellesorgan for norske medier i etiske og redaksjonelt faglige spørsmål, og NR er en av forbundets grunnorganisasjoner. Forbundet har et særskilt ansvar innenfor etikk og offentlighet, ved å være sekretariat for Pressens Faglige Utvalg og Offentlighetsutvalget.

NP ledes av et styre på 11 personer. NRs to representanter er, ved utløpet av landsmøteperioden, styreleder Tora Bakke Håndlykken og nestleder Helge Nitteberg. Sistnevnte har også vært NPs nestleder siden juni 2023. NRs generalsekretær, Reidun Kjelling Nybø, er varamedlem i styret.

Pressens Faglige Utvalg består av sju representanter, hvorav fire kommer fra pressen. Ved utløpet av landsmøteperioden er redaktørmedlemmene i utvalget Anne Weider Aasen (NRK) (leder), og Eivind Ljøstad (Fædrelandsvennen). Ole Kristian Bjellaanes (NTB), Frode Hansen (Dagbladet) og Tove Lie (Khrono) er redaktørrepresentantenes varamedlemmer til utvalget.

Pressens Offentlighetsutvalg har 14 medlemmer, hvorav fire er redaktørrepresentanter:

• Rune Ytreberg (iTromsø)
• Johan Ailo Kalstad (NRK Sápmi)
• Solveig Husøy (NR)
• Reidun Kjelling Nybø (NR)

Disse ble oppnevnt i 2024 og erstattet disse medlemmene:

• Eirik Haugen, Østlands-Posten (var nestleder i utvalget)
• Arne Jensen, NR
• Vibeke Madsen, NRK Nordland
• Reidun Kjelling Nybø, NR

NRs nærmeste naboer i Pressens hus er Norsk Presseforbund. NR har også nært samarbeid med NP i mange faglige spørsmål. Mange av høringsuttalelsene i landsmøteperioden er avgitt sammen med NP, NJ og i noen tilfeller MBL.

Virksomheten i NP blir finansiert ved hjelp av medlemskontingenter. NRs andel av NPs utgifter ligger på nær 2,5 millioner kroner i året. NR finansierer dette dels gjennom sin egen medlemskontingent og dels gjennom støtte fra NRs vederlagsfond.

NPs bemanning bestod ved utløpet av perioden av generalsekretær Elin Floberghagen, Trude Hansen, Ingrid Nergården Jortveit, Kristine Foss, Mathias Vedeler, Arild Kveldstad og Sindre Granly Meldalen.

Kopinor og Norwaco

Norsk Redaktørforening er en av Kopinors 23 medlemsorganisasjoner. Kopinor forhandler og inngår avtaler om kopiering og annen bruk av åndsverk i skoleverket, universiteter og høgskoler, statlig og kommunal administrasjon, kirkerog trossamfunn og store deler av organisasjons- og næringslivet. De fleste avtalene omfatter både fotokopiering og digital kopiering. Gjennom avtalene får brukerne enkel tilgang på kultur og kunnskap, samtidig som opphavere og utgivere får betalt.

De kollektive vederlagene som tilfaller redaktørene forvaltes gjennom NRs vederlagsfond, som er en egen juridisk enhet, med eget regnskap.

Vederlagsfondet mottok i vederlag fra Kopinor 2.988.639 kroner i 2023 og 2.334.447 kroner i 2024. Berit Aalborg er NRs representant i Kopinors representantskap, med Fred Gjestad som vararepresentant. På vegne av opphaverorganisasjonene innenfor journalistisk virksomhet og kritikk var Dag Idar Tryggestad (NJ) styremedlem, med Morten Andersen (Aftenposten) som varamedlem. Reidun Kjelling Nybø (NR) var leder i fordelingsnemnda.

Norwaco er Kopinors søsterorganisasjon på kabelsektoren, hvilket betyr at organisasjonen innkasserer vederlag for videresending av kringkastingsprogrammer i kabelnett. NR har samordnet sine interesser innenfor Norwaco med Norsk Journalistlag som står for den løpende kontakten med organisasjonen. Av det vederlaget som kommer via Norwaco til NJ/NR mottar NR ni prosent og NJ 91 prosent. NR mottok henholdsvis 51.745 kroner (2023) og 240.317 kroner (2024) i landsmøteperioden.

NRs vederlagsfond

Vederlagsfondet forvalter midler som norske redaktører mottar fra Kopinor og Norwaco, samt fra det såkalte Bibliotekvederlaget, som opphavere. Fondets styre har i landsmøteperioden bestått av Anne Ekornholmen, Nationen (styreleder); Anne Weider Aasen, NRK; Christina Dorthellinger, NTB/NR-styret og Steinar Ulrichsen, VeTeBu Redaktørforening/Sandefjords Blad.

Inntektene i toårsperioden var samlet på 5.74 millioner kroner, mot 3,08 millioner kroner i forrige periode. De samlede utbetalingene (inkludert administrasjonsgebyr) har vært på drøyt 5 millioner kroner. Det har vært en bevisst strategi fra styrets side de siste årene at fondet skal gå med et visst underskudd. Dette for å bygge ned tidligere opparbeidede reserver noe. Vederlagsfondets styre har ellers vedtatt å prioritere støtte til etikkarbeidet i regi av Norsk Presseforbund (PFU), NR Kompetanse, studiestipender og regionale faglige tiltak – blant annet i regi av NRs regionforeninger. Det blir også gitt støtte til pressepriser og bistand til redaktører i konflikt.

I tråd med nye krav i Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett som trådte i kraft i 2021, utformes det en årlig åpenhetsrapport for bruken av vederlagsmidlene. Det er også vedtatt egne retningslinjer for fordeling, fradrag og bruk av vederlag til rettighetshavere.

Det er gjort et arbeid med mål om å endre organiseringen av NRs vederlagsfond, og både forening og stiftelse er vurdert, men det vil bli fremmet forslag under NRs landsmøte i 2025 om at fondet fortsatt skal være en egen underenhet av Norsk Redaktørforening. Vederlagsfondet har til nå vært organisert som en egen underenhet av Norsk Redaktørforening.

Bibliotekvederlaget

Bibliotekvederlaget er et kulturpolitisk virkemiddel som gis som kompensasjon for utlån av vernede verk i bibliotekene. Støtten blir gitt over Kulturdepartementets budsjett. Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening mottar i fellesskap om lag tre millioner kroner i årlig vederlag, og fordelingen mellom organisasjonene er cirka 90 prosent på NJ og 10 prosent på NR. Samtlige midler overføres til et felles fond, Pressens faglitteraturfond (PFF). IJ er sekretariat for fondet. I 2014 vedtok NJ og NR å endre vedtektene for PFF, slik at deler av bibliotekvederlaget også kan deles ut til andre formål enn støtte til utgivelse av faglitteratur. Etter det har NRs vederlagsfond mottatt totalt rundt 600.000 kroner fra Bibliotekvederlaget.

Pressens Faglitteraturfond

Pressens Faglitteraturfond disponerer de Bibliotekvederlagsmidlene som NJ og NR mottar. Midlene skal, som fondets navn tilsier, brukes til å produsere faglitteratur innenfor emnet journalistikk, eller innenfor emner som er tilknyttet journalistikken. Det vil si reportasje-, dokumentar- og debattbøker. Fondet skal skaffe norske journalister og redaktører god norsk faglitteratur til en rimelig pris. Midler fra fondet kan søkes av alle som har opparbeidet rettigheter i forhold til bibliotekvederlaget. Det årlige tilskuddet ligger på drøyt fire millioner kroner. I styret for Pressens Faglitteraturfond har NR to faste medlemmer og ett varamedlem. Det har i perioden vært Henriette Ydse Krogstad, Demokraten, Arve Bartnes, NRK og Anne Hafstad, Sykepleien (vara).

Pressens Stipendfond

Pressens Stipendfond ble etablert i 2006 ved at man samlet en rekke eldre og til dels små fond til ett felles stipendfond. Fondet ledes av et styre som består av generalsekretærene i NP og NR og lederen i NJ. Styret beslutter hvilke stipend fondet skal finansiere hvert år. Disse skal utlyses gjennom Institutt for Journalistikk og Pressens Stipendkomite står for utdeling. Pressens Stipendkomité er identisk med styret i Pressens Faglitteraturfond. I perioden er det delt ut stipender for 450.000 kroner. Ved utløpet av 2024 har fondet en egenkapital på drøyt 4,3 millioner kroner, hvorav godt og vel 1,1 millioner er bunden grunnkapital.

Arbeidsledighetskassen

Pressens Arbeidsledighetskasse er et tilbud som Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening administrerer i fellesskap, for å bistå og yte hjelp til medlemmer som ufrivillig kommer ut av redaksjonelt arbeid. Ved utgangen av landsmøteperioden besto styret av Hilde Tretterud (NJ), Trine Frydenlund (NJ), Reidun Kjelling Nybø (NR) og Solveig Husøy (NR). Frydenlund har vært sekretær for styret. Samlet utbetalt støtte fra kassen i perioden har vært på 923.000, mot 240.000 i forrige periode. Av de totalt 46 som har mottatt støtte er det ingen NR-medlemmer. Fri egenkapital ved utløpet av 2024 var drøyt 2,9 millioner kroner.

Gravferdskassen

Pressens Gravferdskasse utbetaler gravferdsstøtte til pårørende til avdøde medlemmer av NJ og NR, i tråd med reglene for PG-kassen. Gravferdskassens styre utgjøres av de samme personer som i PA-kassen. Støtten er for tiden 10. 557 kr. I perioden er det utbetalt støtte i forbindelse med dødsfall for seks NR-medlemmer og 67 NJ-medlemmer. Kassen har samlet gått med et overskudd på drøyt 100.000 i perioden. Egenkapital er ved utløpet av 2024 drøyt 900.000 kroner.

Samarbeid

NR har samarbeidet med Mediebedriftenes Landsforening (MBL), Norsk Presseforbund (NP), Norsk Journalistlag (NJ), Landslaget for lokalaviser (LLA), Fagpressen, Norsk Lokalradioforbund og andre medieorganisasjoner i en rekke enkeltsaker i landsmøteperioden, både formelt og mer uformelt. Det gjelder blant annet i arbeidet med flere høringsuttalelser. Det har i perioden vært gjennomført jevnlige «bransjerådsmøter» mellom ledelsen i medieorganisasjonene. Etter at de fleste av disse organisasjonene flyttet inn i Pressens hus i 2021, har grunnlaget for samarbeid blitt enda bedre. De mest vellykkede eksemplene på dette har i landsmøteperioden vært videreføringen av Faktisk Verifiserbar som startet våren 2022, et tett samarbeid med NTB om utviklingen av Politiloggens presseklient som bygger på den såkalte Oslopiloten og en rekke felles møter og arrangementer med Stortingets Familie- og kulturkomite. Medieorganisasjonene har i flere år hatt felles arrangementer under Arendalsuka. Flere av NRs regionforeninger har tett samarbeid med Norsk Journalistlags lokallag og MBLs lokale medieforeninger. Særlig er samarbeidet tett med NJ om de regionale journalistkonferansene. MBL, NJ og NR samarbeider om Årets avistegning som deles ut årlig og der ansvaret for utdelingen går på omgang mellom organisasjonene. I 2023 mottok Siri Dokken prisen for tegningen «Statsministerskifte», mens Fredrik Skavlan mottok prisen i 2024 for tegningen «Håndbok for politisk ledelse».

I 2023 og 2024 samarbeidet vi – som vanlig – med MBL om Medieleder-konferansen. I 2023 ble konferansen arrangert i Bergen i forkant av Nordiske Mediedager og i 2024 ble konferansen arrangert i Kristiansand i juni.

De siste årene har samarbeidet mellom medieorganisasjonene og journalistutdanningene blitt tettere. Målet har vært å sikre en bredere og tettere rekruttering til bransjen. Samarbeidet har ført til en årlig fast karrieredag på Nord universitet der aktuelle redaksjoner inviteres til å møte potensielle fremtidige journalister. Oslo Redaktørforening tok i 2022 initiativ til et samarbeidsprosjekt om rekruttering der elever ved ulike videregående skoler møter redaktører og journalister. Dette er videreført både i 2023 og 2024.

IPI

Norge NR-sekretariatet utfører sekretariats arbeid for International Press Institute (IPI) Norge, som har nærmere 50 medlemmer, hvilket gjør den norske kontingenten til den største i IPI. Aktiviteten i den norske komiteen handler i stor grad om å støtte opp om IPIs internasjonale arbeid, samt bidra til markering av Pressefrihetens dag 3. mai. Styreleder i IPI Norge er ved avslutningen av landsmøteperioden Espen Leirset (Innherred) som i juni 2024 overtok som styreleder etter Bjørn G Sæbø). Leirset trådte høsten 2024 inn i IPIs internasjonale styre og overtok også der etter Sæbø. I styret for den norske komiteen sitter også nestleder Trine Eilertsen (Aftenposten), Eirin Eikefjord (Bergens Tidende) og Mads Yngve Storvik (Romerikes Blad). På Medieleder 2023 i Bergen holdt IPIs daværende styreleder Khadija Patel åpningstalen.

Institutt for Journalistikk

NR er en av de tre stifterorganisasjonene bak IJ (sammen med NJ og MBL). Instituttet flyttet inn i Pressens hus i 2021. Styreleder ved IJ oppnevnes for øvrig av NR og er for tiden Britt Sofie Hestvik (Kommunal Rapport. Solveig Husøy (NR) er varamedlem.

Internasjonalt

NR samarbeider også med andre internasjonale medieorganisasjoner, primært World Editors Forum (WEF). Veslemøy Østrem (Altinget) er norsk representant i styret for WEF, oppnevnt av MBL og NR i fellesskap. Hun overtok etter Irene Halvorsen høsten 2024. NR har fortsatt et engasjement i Egypt, i samarbeid med Oslomet og American University of Cairo (AUC). Seniorrådgiver Arne Jensen har deltatt i planlegging og gjennomføring av Cairo Media Conference både i 2023 og 2024, og har på begge konferansene dessuten vært en av hovedinnlederne. Konferansen er populær blant uavhengige journalister og redaktører i regionen, men arbeidsforholdene for frie medier i Egypt er svært dårlige.

11. Medlemmene

Ved utløpet av forrige landsmøteperiode var NRs medlemstall rundt 800. Tallet har økt litt gjennom landsmøteperioden, og i dag har foreningen nærmere 820 medlemmer. De siste par årene har kvinneandelen økt til nær 37 prosent. Andelen kvinnelige sjefredaktører er drøyt 36,5 prosent. I forbindelse med kvinnedagen i 2024 ble den høye andelen kvinnelige sjefredaktører i Oslo trukket fram. Fire av ti Oslo-redaktører er kvinner.

Sammensetningen av NRs medlemsmasse per mars 2025 så slik ut:

Rådgivningstjeneste og konflikter

NR-sekretariatets høyest prioriterte oppgave er å veilede medlemmene i juridiske, etiske, organisatoriske og faglige spørsmål – samt bistå ved eventuelle konflikter med andre aktører. NRs «hotline» har i prinsippet åpent hele døgnet og hele året. I landsmøteperioden har NR-sekretariatet loggført nærmere 1200 hotline-henvendelser. Presseetikk er den største hovedkategorien med samtidig imøtegåelse og identifisering som store underkategorier. Ulike medierettslige og mediefaglige henvendelser er det også mye av. I landsmøteperioden har sekretariatet bistått medlemmene i drøyt 25 konfliktsaker der det også er søkt juridisk bistand.

12. Økonomi

Økonomien i NR er god. I 2023 endte NR med et resultat etter finanskostnader på minus 320 435 kr som i all hovedsak skyldtes økte prosjekt- og møteutgifter og tap på fordringer knyttet til kontingentinnbetalinger i 2022. Regnskapet for 2024 viser et resultat etter finanskostnader på minus 39.266 kr. Foreningens egenkapital er nå på drøyt 6,5 millioner kroner.

Se NRs regnskap her